Privat

Kjønnsbalansen i norsk næringsliv er fortsatt en vits. Og det er lite som blir bedre 

KOMMENTAR: Når kun fire av landets største selskaper har minst 40 prosent kvinner i toppledelsen, er det banalt å spørre om ledelsesnettverk for kvinner er nødvendige. 

Innsendt

Publisert 29.05.2016 - 13:55 Sist oppdatert 29.05.2016 - 13:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

LINN DE LANGE, digitalredaktør i Nationen og styreleder i Medienettverket

I dialog med både kvinner og menn om Medienettverket, som er et forum for kvinner i ledelse, ser jeg ikke ut til å komme utenom spørsmålet om dets eksistens: Er det virkelig nødvendig med et kvinnenettverk i 2016?

Ser man til ledelsesforskning – både i mediebransjen og næringslivet generelt – er det ikke tvil om hva svaret er.

Det er faktisk ett hundre prosent selvforklarende.

Fredag offentliggjorde Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) det nye Topplederbarometeret, som er utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Der kommer det frem at kun fire av Norges hundre største selskaper har minst 40 prosent kvinner i toppledelsen, og at 14 av de 100 største selskapene faktisk ikke har en eneste kvinne i toppledelsen.

LES OGSÅ på Medier24: Her er nettverket som har til formål å gjøre seg selv overflødige. Men det er fortsatt et stykke dit

Færre kvinnelige administrerende

At barometeret forkynner dystre tall er nok forventet. Vi vet at det er langt igjen til reell likestilling i arbeidslivet.

Samtidig bør det ringe noen varsellamper når antall selskaper med kvinnelig administrerende direktør - blant disse 100 største - har sunket fra avdempete ni kvinner i 2014 til kun syv i år.

Det er også et tydelig signal at kjønnsbalansen er klart bedre i selskapsstyrer med lovkrav.

Det viser at kvotering virker, og er et effektivt virkemiddel uansett hva man synes om praksisen.

Utvetydige fakta

Faktum er at vi kommer ikke utenom lovkrav. Vi kommer ikke utenom politisk tilrettelegging. Og vi kommer ikke utenom forskningsresultater.

Når forskning viser at kvinner har en velegnet personlighetsprofil for effektiv ledelse og også scorer høyere enn menn på transformasjonsledelse (Martinsen og Glasø, 2015), – en god og effektiv lederstil – ligger alt til rette for likestilling i teorien.

I praksis er det annerledes. Veldig annerledes.

Derfor finnes Medienettverket. Og ja, det trengs.