Kommentator i VG Sporten, Leif Welhaven.
Foto: Ole Alexander Saue
MENINGER:
«Sportspressevasking» må stoppes
«I Danmark diskuteres utmeldelse av AIPS (International Sports Press Association). Den debatten bør vi ta i Norge også», skriver Leif Welhaven.
Vi nærmer oss fotballens skandalemesterskap i Qatar, mens sportsvasking brer om seg i ekspressfart i gren etter gren. Fremover kommer tvilsomme regimers sportsinvesteringer, med det mål for øyet å kjøpe seg positiv pr, bare til å bre om seg i omfang.
Dette gjør at behovet for en kritisk sportspresse aldri har vært større. Derfor er det så skuffende at det internasjonale forbundet for sportsjournalister (AIPS) sliter med rolleforståelsen for faget vårt.
Det er vanskelig å vite hva som er manglende evne og hva som er manglende vilje, men det er uansett et faktum at AIPS i altfor liten grad verdsetter bevissthet rundt nærhet og avstand til idrettens aktører.
Norske Sportsjournalisters Forbund har lenge vært kritisk til AIPS, men likevel har norske journalister forblitt medlemmer av denne organisasjonen.
Er det egentlig klokt? Hva får vi igjen for medlemskapet? Er det en oppside vi ikke er kjent med her?
Med all fare for å bli beskyldt for å snakke for VGs syke mor, så aktualierer en sak i disse dager hvor problematisk det er å være en del av det internasjonale sportsjournalistforbundet.
Artikkelserien om overgrep i idretten var først en av tre nominerte til AIPS-prisen, som deles ut denne helgen.
Da avisen ble kjent med at prisen - av alle absurde ting - skal deles ut på et VM-stadion i Qatar, ble det raskt klart at det var uaktuelt å stille opp på arrangementet.
Nå er nominasjonen av VG blitt trukket tilbake av AIPS, fordi fysisk tilstedeværelse under utdeling er et krav for å nå opp.
Hele situasjonen er ytterst spesiell, og handler i minimal grad om at det hadde vært hyggelig for VG å bli vurdert til en pris.
Dette går ut på at «sportsvaksing» med dette vides ut ytterligere. Vi snakker egentlig om «sportspressevasking», når en journalistpris deles ut med pomp og prakt på Khalifa Stadium.
Kontrasten kunne ikke vært større mellom rapporten Amnesty har laget om akkurat dette anlegget, og hvordan AIPS selger inn begrunnelsen for hvor prisen skal deles ut.
Rapporten «The ugly side of the beautiful game» dokumenterer svært uverdig behandling av migrantarbeidere som jobbet med å bygge om Khalifa i forbindelse med VM. Problemstillingene som reises er i kjernen av hvorfor dette mesterskapet er så problematisk.
Men for sportsjournalistenes organisasjon har pipen en usedvanlig annen lyd.
Pressemeldingen kunne knapt noe pr-byrå gjort mer pompøs enn følgende:
«I året for VM i Qatar rettes alles øyne naturlig mot Doha. Mens verden holdt på å lette reiserestriksjoner og livet sakte ble normalisert, spurte vi oss: Finnes det et mer perfekt valg for å samle verdens beste sportshistoriefortellere enn hovedstaden i Qatar?»
Svaret på det spørsmålet er et rungende JA.
De aller fleste andre valg hadde til de grader vært å foretrekke. Det kan diskuteres hvor grensen går for hva man skal stille opp på, men det hele blir prinsipielt betydelig verre når AIPS ikke stopper her.
I pressemeldingen utbroderes det hvor i Qatar det kunne være aller best å holde seremonien. Organisasjonens konklusjon er at «ingenting kan slå et fotballstadion». Retorisk spørres det «hva med et VM 2022-stadion»?
Journalistfaglig burde selvsagt svaret vært nei, nei og atter nei, men det er altså her prisen deles ut søndag.
Gitt kombinasjonen av hvordan Qatar fikk VM og de omfattende menneskerettighetsbruddene som er avslørt, er det bare ikke til å tro at en journalistorganisasjon kan velge en slik fremgangsmåte.
Her er det interessant å se at det nå har kommet et opprop i Danmark, fra Politken, Jyllands-Posten og Ritzau, som oppfordrer danske sportsjournalister til å bryte med AIPS.
Det samme bør i høyeste grad vurderes her til lands.
Ikke fordi det er så viktig om VG får heder og ære eller ei, men fordi det er en pris journalister aldri bør betale. At fagets integritet blir undergravet.
Å dele ut en pressepris på et stadion der migrantarbeidere er blitt grovt utnyttet, er et ekkelt eksempel på nettopp det.
Er det på tide å forlate en organisasjon som synes at et slikt grep er innenfor?
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
