- LARS NEHRU SAND, politisk kommentator og NJ-medlem i streik (1). Opprinnelig publisert på Facebook / Google Docs
Når jeg tar på meg den røde streike-t-skjorta totalt uten passform, tenker jeg på at det er viktig at NRK gir deg kvalitet tilbake for lisenskronene.
Når jeg trampeklapper med kollegaer på streikevake, ser jeg det hele i et tydelig generasjonsperspektiv.
Fordi NRK-ledelsen burde være opptatt av å sikre at NRK også i fremtiden er en arbeidsgiver som kan spille både på ansatte med fersk spisskompetanse og ansatte med årevis erfaring.
Når jeg stolt støtter opp om en streik for aller første gang i mitt liv, er det fordi jeg synes NRK-ledelsen ikke tar på alvor ganske enkle krav, men svarer med å stemple over 1.700 av sine egne ansatte som uansvarlige.
Det kan ikke stå uimotsagt. Derfor er det et mål å si ifra, og et virkemiddel å streike.
Ulik kompetanse og unik kunnskap
I et moderne arbeidsliv bør en ledelse i store bedrifter tenke langsiktig, også - eller kanskje nettopp - i tider med store endringer.
Ja, det trengs ny kompetanse, men erfaring vil alltid være av verdi. Da har det en verdi å sikre lønna ikke bare til nye, men også erfarne medarbeidere.
I et generasjonsperspektiv føler jeg derfor en stor solidaritet i denne streiken, fordi yngre og eldre kollegaer kjemper sammen for hverandre med de samme kravene.
Unge tilkallingsvikarer skal ikke tilhøre et B-lag i lønns- og arbeidsvilkår.
En slik praksis vil kunne bidra til at tilkallingsvikarer, fordi de er billigere arbeidskraft, bare erstattes av nye, ferske ringehjelper, snarere enn at vikariatet blir et steg inn i arbeidslivet. For deg som lisensbetaler, betyr det at det hvert år begynner nye journalister som skal dekke komplekse saksfelt. Når de etterhvert blir varme i trøya, byttes de ut.
Vi som er så heldige å ha fått fast jobb, vet at vi hvert år lærer opp nye, flinke folk vi må ta avskjed med om cirka ett år. At vi i NRKs journalistlag har muskler og mulighet til å kjempe vikarenes sak i streiketog, håper jeg kan bidra til å sette en standard for bransjen. Det trengs!
Ansatte i NRK skal ikke tvinges til å gå ut på dato og måtte slutte fordi arbeidsgiver direkte eller indirekte nærmest har spekulert i ikke å legge til rette for at de aldri har fått oppdatere kunnskapen sin.
Vi kjemper for at ledelsen skal legge frem kompetanseplaner når det er avdekket behov for det, og vi forutsetter at det settes inn tiltak når det er behov.
Våre kompetansekrav, i tekst og prinsipp, er signert av rike og fattige, store og små, mediebedrifter allerede. NRK-ledelsen bør gjøre som medienorge for øvrig! (2)
Jeg mener du får mest igjen for lisensen din, dersom NRK-ledelsen ikke ser en motsetning mellom å få ny kompetanse, å beholde erfaren kompetanse og å gi sine ansatte kompetanse.
Derfor vil jeg heie på en ledelse som vil se kravene våre i et generasjonsperspektiv, og derfor streiker jeg mot en ledelse som nekter å innfri det vi ber om.
Nummer 33
Da jeg begynte i NRK i 2009 etter flotte år i Aftenposten, var NRK-journalistene landets 28. best betalte. I fjor var vi på 33 plass. Lønnskravet vårt handler ikke om å bli lønnsledende, eller tjene over 100.000 kroner mer enn i dag.
Det er gode grunner for at NRK-journalister ikke skal være lønnsvinnere, men det er jaggu også gode grunner for at NRK-journalister ikke skal sakke akterut mot konkurrentene våre. År for år.
Derfor har vi i år etter år snakket om å redusere, ikke tette, dette lønnsgapet. Vi ber om i underkant av 20.000 kroner mer i årslønn.
Etter NRK-streiken i 1990(3) var nemlig ledelse og ansatte skjønt enige om at journalistlønningene i NRK over tid skulle være på nivå med snittet i de elleve største mediebedriftene i landet.
Det er denne avtalen jeg vanskelig kan se blir holdt av ledelsen i dag.
Se hva som skjedde i fjor: I det sentrale lønnsoppgjøret mellom Norsk Journalistlag og MBL (som inkluderer de langt fleste norske aviser, samt Tv2), fikk våre konkurrenter 3 700 kroner i lønnstillegg.
Kringkastingssjefen viser til at årets MBL-oppgjør har vært såkalt ansvarlig, innenfor frontfagsrammen på 2,8 prosent (6.100 kroner i tillegg til alle i år), og han later til å mene at det følgelig må være taket for vårt krav.
Da «glemmer» han at alle mine tidligere kollegaer i Aftenposten etter det sentrale lønnsoppgjøret forhandler lønn lokalt i bedriften. De fikk i fjor minimum 9.500 kroner i tillegg til de 3.700 kronene fra det sentrale oppgjøret.(4)
Journalistene i Aftenposten var dermed garantert en lønnsvekst på minst 13.200 kroner etter 2017-oppgjøret, mens vi i NRK var til sammenligning garantert 11.500 kroner mer til alle i fjor.
Skulle vi fortsette å få «mindre mer» enn konkurrentene, vil lønnsgapet øke, ikke reduseres. Derfor må vi en gang i blant få «mere mer» enn konkurrentene.
Det er slettes ikke uansvarlig. Såpass måtte NRK-ledelsen forstå!
Derfor støtter jeg helhjertet opp om den første NRK-streiken på 12 år.
Ja, det er cirka 70 personer i NRK som tjener mer enn 1 million kroner. I en bedrift med 3.400 fast ansatte og 5,9 milliarder kroner i driftsutgifter er ikke det så rart. Millionklubben består derimot nesten utelukkende av direktører og redaktører. Altså nettopp dem som ikke streiker nå, men de som nekter å innfri kravene.
At NRK viser lønnsvilje og evne ved nyansettelser tror jeg personlig at kan være en fordel, isolert sett. Men det er ikke bare da, når man tiltrekker seg ny kompetanse, at en bedrift bør belønne sine ansatte.
Du får mer igjen for lisenskronene dersom NRK beholder riktig kompetanse, ikke bare tiltrekker seg viktig kompetanse.
Det har en verdi at NRK også lønnsmessig ser verdien av at nøkkelkompetanse blir værende. Foran og bak kamera.
Jeg er veldig opptatt av at ikke jeg selv skal tilhøre den siste generasjon journalister som får fordype meg i et fagfelt og være i en og samme mediebedrift over tid.
Det har en verdi for både lisensbetalere, kilder og dermed NRK at det er slik i dag.
Vi som jobber i NRK i dag har, som alle våre konkurrenter, vært med på det lederne kaller effektivisering, og som vi ansatte merker som at færre må gjøre minst like mye.
Vi har også godtatt vesentlige endringer i vår pensjonsordning. NRK-pensjonen er nå ganske lik den som private mediebedrifter har. De betydelige innsparingene i effektivisering og pensjonsordning(5) påvirker arbeidshverdagen og inntekten i et livsløp til alle oss journalister i NRK.
Det er riktig at NRK ikke har opplevd samme brutale kutt som de fleste andre mediebedriftene, men det er ikke riktig at vi ikke har kuttet og nedbemannet og hatt runder med sluttpakker også i NRK(6).
Makt bak kravene
Ja, jeg streiker fordi NRK-ledelsen tilbyr for lite, men også for å støtte opp under at Journalistlaget endelig har satt makt bak «redusere inntektsgapet»-kravet for første gang på mange år.
Hadde vi aldri streiket, ville kravene våre blitt mindre verdt og burde da i praksis vært gitt opp. Det ville ikke vært riktig.
De senere årene har streikeviljen vokst år for år, men en streik har liksom ikke passet seg. Fordi bransjen sliter. Fordi andre bransjer sliter. Fordi norsk økonomi var i krise.
En NRK-streik vil selvsagt aldri passe perfekt.
Men det passer meg bra å streike i år når ledelsen ikke vil innfri kravene.
Derfor streiker jeg. For en anstendig lønnsutvikling. For at ingen kollegaer sat tilkallingsvikarer skal tjene det de ville ha tjent med fast kontrakt.
Jeg håper kravene våre blir innfridd raskest mulig. Aller helst vil jeg tilbake på jobb og dekke norsk politikk.
Det er dét jeg brenner aller mest for.
(1) Intet produksjonsutstyr eller infrastruktur som er NRKs eiendom ble brukt i produksjonen eller distribusjonen av denne kommentaren.
(2) NRKs Journalistlags kompetansekrav i 2018, tilsvarende tekst/prinsipp som allerede innført i MBL-området for to år siden, jfr §339 i denne avtalen.
(3) Jfr. Journalistavtalen fra 1998.
(4) (13.200 kr er minstesum, snittbeløpet er 16.801 kr) Aftenposten oppgir sine tall i fastlønn (uten faste tillegg (ulempe osv), uten overtid), mens NJ/MBL/NRK operer med begrepet bransjelønn (inkl fast tillegg, uten overtid). Jeg operer derfor kun med sentral regulering og generelt tillegg lokalt. Ikke totalsummen på 16 801 kr.
(5) NRK-ledelsen har effektivisert målrettet siden 2013. Blant annet ved å kutte 450 ansatte i perioden 2014-2018. NRK resuerte totale kostnader til lønn og pensjon med over 11 prosent fra 2015 til 2016. Pensjonskostnadene gikk alene ned med 139 millioner kroner fra 2014 til 2016. 2017-regnskapet viser at endringene i 2015 i 2017-regnskapet har en regnskapsmessig effekt på 103 millioner.
(6) På Marienlyst har det vært flere frivillige avganger, mens distriktskontorene har vært rammet av kutt og nedbemanninger som har rammet hardere. Blant annet i Østlandssendingen og innlandet.
