Kaskader av kurs og kompetanse. I god ånd har vi gått i oss selv og laget en bedre programtekst

DEBATT: Ståle Tvete Vollan og Kommunikasjonsforeningen svarer på kaskadere-kritikken fra Njord Svendsen.

Innsendt

Publisert 26.10.2016 - 12:50 Sist oppdatert 26.10.2016 - 12:50

Denne artikkelen er over to år gammel.

STÅLE TVETE VOLLAN, leder for fagrådet i Kommunikasjonsforeningen

Innlegget sto først på trykk i Dagens Næringsliv

Njord Vegard Svendsen skriver at han blir flau over å kalle seg kommunikasjonsrådgiver. Årsaken til rødmingen er et kurs vi i Kommunikasjonsforeningen arrangerer om temaet endringskommunikasjon.

Njord Svendsen skriver «Kvar gong nokon seier «kaskadere» eller ber meg finne mitt «why», ler eg, men latteren kiler seg fast i halsen».

Han har et poeng når bransjesjargong som «purpose», «kaskadering» og «mindset» tar overhånd.

Ingen skal ta fra ham det.

LES OGSÅ: Kvar gong nokon seier «kaskadere» eller ber meg finne mitt «why», ler eg. Og blir flau over å kalle meg kommunikasjonsrådgiver

Godt norsk er levebrød for de fleste kommunikasjonsfolk. For å døyve på Svendsens flaue smak i munnen har vi, i god kommunikasjonsånd, gått i oss selv og laget en bedre programtekst om kurset i endringskommunikasjon på vår hjemmeside.

To av tre av våre 4000 medlemmer deltar på faglige arrangementer, hvert år. De er fornøyde med Kommunikasjonsforeningens kurstilbud, spesielt det omtalte kurset, som vi har arrangert før. 55 prosent av medlemmene er i stat og kommune. Resten er i organisasjoner og privat sektor, hvorav cirka 250 medlemmer er i pr-byrå og jobber med rådgivning og konsulentvirksomhet.

Gode kurs springer ut av reelle behov, og det er farene for arbeidsledighet og omstilling som legger press på kommunikasjonsavdelingene. Vi har faktisk bruk for all hjelp vi kan få!

Den viktigste grunnen til at Kommunikasjonsforeningen eksisterer er kompetanseheving. Behovet for faglig tyngde i en vanskelig tid – for eksempel i oljesektoren – gjør at vi søker eksperter.

Så hvorfor leie inn? Alle kursholdere velges ut i konkurranse med andre, basert på erfaring og faglig program. Foreningen er derfor trygg på at de som veileder oss forstår hva virksomhetene vi jobber i står overfor. Det er ikke mye råflott over «Når journalisten ber om innsyn», «Krisekommunikasjon», «Effektiv kommunikasjon med lite ressurser» eller «Endringskommunikasjon – avgjørende for effektiv omstilling» som var under lupen nå.

I en kursbeskrivelse kan det forekomme begreper som man får lære mer om i kurset, uten at det er kjent stoff. Kommunikasjonsfolk presses stadig på oppgaver. Da er uttrykk som «mobilisering av linjen» noe de fleste enten har vært borti, eller bør kunne tenke seg til.

Poenget med kurs er å lære noe nytt. Både offentlige og private virksomheter ser at internkommunikasjon er avgjørende for å lykkes. Færre er opptatt av å selge til medier og jobbe eksternt. Internkommunikasjon er gull, men det koster. Flere toppledere synes dessverre at kommunikasjonsavdelingene ikke lever opp til forventningene om internkommunikasjon og endring.

Et kurs kan ikke redde alt, men endringskommunikasjon er ett av de områdene hvor topplederne mener kommunikasjonsfolk kan bli bedre.

Vi bruker flinke folk, og kursavgiften er ikke avskrekkende. Vi kommer oss forbi bransjesjargongen i løpet av kurset. Omstillingen og ledigheten er et alvorlig bakteppe som krever mer profesjonell håndtering. Derfor håper jeg medlemmene klarer å se forbi bransjemessig jippolingo, og går sammen for økt kompetanse.