Mediene må styrke sin klimadekning

2024 er et av bunnpunktene for norsk klimadekning de siste 14 årene, ifølge en ny undersøkelse fra Retriever. Det til tross for at året har vært fullt av oppsiktsvekkende klimanyheter. Norge trenger at menneskenes totale endring av planeten er en større del av den offentlige samtalen.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst, fikk de kritikk fra miljøbevegelsen og ZERO for å lage det svakeste budsjettet for klima på mange år. Statsminister Jonas Gahr Støre virket å ta kritikken med ro, og sa blant annet:

– Den dagen klimabevegelsen sier at det var akkurat det vi hadde ventet, så gjør ikke vi jobben vår. 

Problemet med Støres utsagn, er at det fremstiller klimasaken som en særinteresse; noe kun miljøorganisasjoner og klimaaktivister er opptatt av, men som ikke angår andre velgere så fryktelig mye. Men det er ikke bare ansatte i ZERO og resten av klimabevegelsen som taper på at klima og natur er nedprioritert. Det gjør alle.

Også i mediene behandles ofte klimaendringene som en særinteresse. Fra utsiden ser det ut som at flere store redaksjoner kun har én dedikert journalist som jobber med klimasaker, men de har ikke greid å integrere klima og natur inn i den løpende nyhetsdekningen på en god nok måte. Feltet er krevende, og få medier har prioritert å bygge fagkompetansen som trengs.

Da er det flere viktige nyhetssaker og perspektiver i nyhetssaker som glipper, og mediene klarer ikke speile klimaendringenes alvor og konsekvenser godt nok til befolkningen.

Saker som glipper

8. oktober kom The 2024 state of the climate report, skrevet av en rekke kjente og anerkjente klimaforskere. De starter oppsummeringen av artikkelen slik:

«Vi står på randen av en irreversibel klimakatastrofe. Dette er en global nødssituasjon, uten tvil. Mye av selve strukturen til livet på jorda er truet. Vi går nå inn i en kritisk og uforutsigbar ny fase av klimakrisen.»

De konkluderer blant annet med at dagens politikk tar oss mot en oppvarming på rundt 2,7 grader innen 2100, og at eskaleringen av oppvarmingen kan gi uante katastrofer rundt om i verden. Videre at vi ikke lenger har mulighet til å unngå alvorlige konsekvenser av temperaturstigningen; vi kan bare håpe å begrense skadene.

Av norske medier er det kun Energi og Klima som (så vidt) har omtalt rapporten redaksjonelt. I tillegg bruker den norske naturforskeren Vigdis Vanvik rapporten til å komme med et hjertesukk i Morgenbladet: «Hva i det dramatiske budskapet om klimakrise og naturkrise er det verdens ledere ikke oppfatter?»

Jeg lurer på det samme; hva i dette budskapet er det norske redaktører ikke skjønner? De har i alle fall ikke funnet nok nyhetsverdi i rapporten til å omtale den, eller organisere klimaarbeidet på en måte som speiler klimaendringene godt nok.

De har heller ikke funnet nyhetsverdi i en svært oppsiktsvekkende rapport som ble omtalt i The Guardian forrige uke, og som i skrivende stund kun er plukket opp av nisjeavisene Energi og Klima og Altinget i Norge.

Rapporten viser at naturlig karbonlagring ble alvorlig svekket i 2023. Tidligere har vi kunnet regne med at skog, planter og jord tar opp CO₂, og dermed demper den globale oppvarmingen. I 2023 skjedde det ikke; samlet sett lagret skog, planter og jord opp tilnærmet null CO₂. Det får alvorlige implikasjoner. Forskernes klimamodeller tar nemlig ikke høyde for at verdens naturlige karbonlagre svikter.

118 land avhenger av naturlig karbonlagring for å nå sine klimamål. 2023 var et ekstremår, men hvis trenden fortsetter vil mange klimamål ryke og den totale mengden CO₂ i atmosfæren bli betydelig høyere. Likevel har ikke medier som VG, Aftenposten, NRK og TV 2 formidlet funnene til den norske befolkningen.

2024 blir et av bunnårene for norsk klimadekning

Akkurat nå er klimadekningen i norske medier i full fart på vei nedover. Så langt i 2024 utgjør klima den laveste andelen av norske nyhetssaker siden 2018 med 2,8 prosent, ifølge en undersøkelse Retriever har gjennomført for Miljøstiftelsen ZERO. Den tar for seg klimadekningen i utvalgte riks- og regionmedier i perioden 2010–2014.

Klimadekningen nådde et toppunkt i 2019, da saker med klimaomtale utgjorde 4,4 prosent av alle sakene. Klimadekningen har generelt ligget på et høyere nivå etter 2019 enn før 2019, men har gått nedover hvert år de siste tre årene.

I 2022 var det flere nyhetssaker som omtalte strømkrisen (3,5 prosent) enn klimakrisen (3,3 prosent).

Tallene får Retriever til å konkludere med at “året 2024 kan sies å markere et av bunnpunktene i norsk klimadekning.”

Det er oppsiktsvekkende med tanke på at 2024 blant annet har inneholdt de tre varmeste dagene som noen gang er registrert på kloden, en rekordvarm september i Norge, ekstremt unormal varme på Svalbard, rekordbranner i Amazonas-regnskogen, den tidligste kategori 5-orkanen som noen gang er registrert i Atlanterhavet, og en omfattende, dødelig flom i Øst-Europa, for å nevne noe.

Klimaendringene blir mer intense for hvert år som går. Konsekvensene kommer tettere på oss. Samtidig har verden fortsatt ikke begynt å kutte i de globale årlige utslippene.

Hvis norske medier setter av dedikerte ressurser til å følge klimafeltet, og integrerer klima- og naturperspektivet bedre inn i det daglige arbeidet, så er det nok av gode nyheter å finne med aktuelle norske knagger å bruke. Jeg skrev selv om klima- og energipolitikk på fulltid i Altinget, og det var så mye å skrive om at jeg knapt rakk over en brøkdel av sakene.

Selv om jeg forstår mange av mekanismene bak medienes prioriteringer, så forundrer det meg at klimaendringer og naturtap dekkes sporadisk og mangelfullt. Det fremstår som en systemfeil.

Jeg håper 2024 blir stående som det absolutte bunnpunktet for norsk klimadekning, og at dekningen tar seg betydelig opp i årene som kommer. Menneskenes totale endring av planeten og livsvilkårene våre er nødt til å ha en stor plass i den offentlige samtalen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.