Julia Schreiner Benito, redaktør i Hemali

DEBATT:

Journalister er allergiske mot vitaminer generelt, og ved Covid-19 spesielt

«Journalistene dekker forskningen på kosttilskudd som om de er allergiske. Det er et ekko fra makt og myndighet. Slik går vi glipp av kunnskap, bredde, debatt, og bedre folkehelse», skriver Julia Benito.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Media tyter av smittevern og vaksiner. Gitt alvoret, hvorfor dekker ikke journalistene hele spekteret av beskyttelse? Hvorfor formidler de ikke den oppdaterte forskningen som viser enkle, tilgjengelige, rimelige grep mot virus? Som vitamin D?

Ord om vitaminer og kosttilskudd stemples gjerne «alternativt» og «ikke vitenskapelig». Å slenge slike merkelapper som argument, er dovenpeisens hodepute. Redaksjonene bør bruke mindre tid på å stemple vitaminer, og mer tid på å vurdere bredden av forskningen, og å utfordre makten. Da ville de dekket bordet for oppdatert kunnskap og mangfoldig debatt. Aldri har vel makt og media vært så samstemte som i koronatid. Langt fram i koret finner jeg forskning.no og faktisk.no

På forskning.no er mange artikler som drøfter virus og vitaminer, men konklusjonen lyder typisk: «Spis fisk, drikk melk, ta tran. Det holder. Her trengs mer forskning.»

Så til faktisk.no. Om de faktisk heier på fakta, hvorfor faktasjekker de ikke da refrenget fra makt og myndighet om at det kun er meter´n, masken, testen, håndvasken og karantenen som beskytter? Redaksjonen begrenser seg til å faktasjekke den ene siden, de «alternative» stemmene. Særlig når disse formidler kritisk om grunnlaget for myndighetenes tiltak, og om enkle grep en selv kan ta. Da er faktisk.no ivrige i domstolen, da! Og når slike artikler «dømmes», fordufter de mer eller mindre fra Facebook. Som kjent får faktisk.no økonomisk støtte fra Facebook. Mange små redaksjoner er helt avhengige av spredning her, inklusiv den jeg er redaktør for. Selvfølgelig skal faktisk.no «dømme» ved faktafeil. Men også journalistene hos faktisk.no har vel et særlig samfunnsoppdrag i å faktasjekke ord og tiltak fra makten? Særlig når disse rammer de svakeste?

Visst trenger vi mer forskning på vitaminer, men dokumentasjonen er nå god nok til å rope: Sørg for godt nivå av vitamin D! Mange mangler vitamin D, særlig eldre, overvektige, diabetikere og mørkhudede. Vi vet at det svekker immunforsvaret. Da over 200 forskere og leger i desember 2020 undertegnet oppropet om at verdens helsemyndigheter straks bør endre anbefalingen for vitamin D, var norske journalister tause, akkurat som helsetoppene. Alvoret til tross. Budskapet fra det internasjonale oppropet lød: – Anbefalt dosering for godt nivå av vitamin D må mangedobles. Nå!

All grunn til skepsis mot tilskudd av vitaminer og annet. Det mangler verken sleipe profitører, eller rapporter som avviser vitaminers betydning. Noe journalistene ivrig dekker. Men verken journalister, helsetopper eller politikere informerer at D-vitaminMANGEL har stor betydning for sykdomsrisiko, og forløpet av covid19. Funn som støtter dette hoper seg opp i internasjonale databaser. Vitamin-D i store doser funker neppe som behandling for covid19, men godt nivå av vitamin D forebygger komplikasjoner og dødsfall. I stedet lyder korets refreng: Ikke vitenskapelig! Fake! Alternativt!

Siden mars i fjor har jeg ikke hørt EN politiker eller helsebyråkrat si: «I tillegg til smittevern og vaksiner, kan vi selv gjøre mye for å støtte immunforsvaret.» Myndighetenes motvilje i å gi oppdatert kunnskap er ille nok. Verre er at journalistene ikke problematiserer det. Ikke bare det: i tillegg synger de i koret.Forskning er ferskvare, og påvirkes av samfunnets relevante hypoteser og «sannheter». Akkurat som at forskningsresultater påvirkes av forskerens egne verdier og valg. Én ting er at forskning speiler forskeren og samfunnets stemme. Noe annet når forskningen også speiler politikk. Media skal hindre at ordskiftet begrenser seg til forskning som underbygger den politiske makt. Journalister skal tvinge fram politikernes standpunkt, også når forskningsresultatene ikke svarer til deres politiske agenda. Først når media formidler forskningens bredde, kan det skje. Med ubalansert dekning, går vi glipp av kunnskap og bred debatt. Og bedre folkehelse.

Om ikke redaksjoner som faktisk.no og forskning.no prioriterer å rydde i hva som faktisk beskytter mot virus, hvilke skal da gjøre det?

Oppdatert kunnskap om betydningen av nok vitamin D mot virus. Og risiko ved vitamin D-mangel:

Link 1

Link 2

Link 3

73.000 vitenskapelige artikler/studier om vitamin D.

1.200 artikler om vitamin Ds betydning for immunsystemet.

1.000 artikler om betydningen av vitamin D for utviklingen av T-celler.

20 nye studier på D-vitaminets betydning for å motvirke cytokinstormer, som tok livet av mange gamle med covid-19.

Oppsummeringer av solide forskningsfunn:

  • Mørkhudede, diabetikere, eldre og overvektige har høyere risiko for å dø av covid-19. Disse gruppene har mer D-vitaminmangel enn befolkningen for øvrig.
  • Det døde flest i områder som er forbundet med D-vitaminmangel.
  • D-vitaminmangel øker risikoen for å få lungebetennelse og cytokinstormer.
  • Nok vitamin D styrker immunforsvaret, og har spesielt stor betydning for utvikling av T-celler.
Powered by Labrador CMS