Rådebank viser vei

Om lag 500 - 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. Tallene har vært forholdsvis stabile over år. Mediene kan bidra til å løfte fram temaet og hjelpe oss å se faresignalene. Rådebank viser vei.

For mediene er omtale av selvmord et minefelt. På den ene siden bør man gi dødsårsaken stor oppmerksomhet, idet selvmord er en så hyppig dødsårsak. På den andre siden forteller forskningen, at omtale av selvmord i mediene kan føre til en økning i antall selvmord. Det er vanskelig, og mange velger å unngå det helt for ikke å gjøre noe feil.

Det mediene setter søkelys på, kan fort bli til politisk debatt og vilje til vedtak. I 2002 gikk Stortinget inn for en nullvisjon for trafikkdød. Antall drepte i trafikken var 300. Dobbelt så mange dør i dag ved selvmord enn i trafikkulykker den gang. Regjeringen har en nullvisjon for selvmord, med disse tallene er det vanskelig å se hvordan vi skal komme dit.

Hvordan sette selvmord på dagsorden, på en måte som ivaretar begge hensyn? Kanskje gir NRKs dramaserie Rådebank noen svar.

Romantisering

Vi vet at romantiserende omtale av selvmord ikke er bra. Det kan føre til flere selvmords-handlinger. Samtidig har pårørende og andre berørte et behov for å snakke pent om den som er død. Dette er også et dilemma. Hvordan ivareta hensynet til avdødes ettermæle og pårørendes behov for trøst og lindring veid opp mot hensynet til at mange kan bli trigget av «for pen» omtale?

Rådebank balanserer slike hensyn godt. En av hovedpersonene, Sivert, tar sitt eget liv, tilsynelatende helt uforståelig for venner og familie. Vennen GT er knust av sorg. Han lager seremoni og vil hylle sin venn. Venninnen Hege er like knust, men full av sinne. Hun mener Sivert ikke fortjener noen seremoni og at en sånn egoist ikke skal hylles. Som seer kan man forstå begge, og Heges reaksjon fungerer som en viktig motvekt mot hyllesten av Sivert. Det viktigste grepet tas imidlertid i sluttscenen da Siverts skriblerier på doveggen, «jeg var her», like før han tok livet sitt, bare blir malt over, ingen vil noen gang få vite at han skrev. Livet går videre, men ikke for han.

Hjelp til selvhjelp

I selvmordsforskning er det noe som heter Papageno-effekten, det vil si at omtale av mennesker som har kjempet seg gjennom motgang, kan hjelpe andre å takle egne problemer. Forskerne mener dette grepet får de som går med selvmordstanker til å vurdere disse tankene, samt revurdere sine egne.

Dette blir i serien belyst gjennom vennen Nilsen. Nilsen er en glad fyr på utsiden, men som på innsiden sliter mer enn de fleste. Her viser serien oss hvor vanskelig, men også lett, det kan være å få hjelp. Nilsen viser et problem mange kan slite med, når han sitter på legekontoret og egentlig ikke vil gå inn fordi han føler hans problem ikke er stort nok.

Scenen viser også hvordan GT tør å spørre hvordan Nilsen egentlig har det. GT stopper heller ikke å spørre selv om Nilsen helst vil le det bort. Forskningen viser at det kan hjelpe dem som sliter å stille et direkte spørsmål; Har du tenkt å ta ditt eget liv?

Papageno-effekten bekrefter en av de viktigste innsiktene om selvmordsforsøk: De som har forsøkt å begå selvmord, kan i ettertid fortelle at de egentlig ikke ønsket å dø. Men livssituasjonen de befant seg i var så vanskelig at de var villig til «å gjøre alt» for å slippe unna den.

I serien avsluttes også hver episode med opplysninger om hvor man som seer kan få hjelp, helt i tråd med de rådene vi får fra Verdens helseorganisasjon og nasjonale fagfolk. For øvrig har Norsk Redaktørforening utarbeidet en veileder for selvmordsomtale.

Et sort hull

Forskere har forsøkt å finne ut av hvorfor unge menn som framstår som velfungerende, plutselig og uventet for omgivelsene, velger å avslutte livet. Ett av funnene er at det kan synes som om mennene har lite å gå på, dersom de ikke lykkes med målsettinger eller blir avvist. I slike situasjoner oppstår en sterk følelse av skam og mye sinne, som de verken er i stand til å håndtere eller regulere.

Sivert kan sies å være en sånn person. Tilsynelatende fremstår han som velfungerende. Følsom og snill, den flinkeste i gjengen. For omgivelsene kommer selvmordet helt uventet.

Vi som seere får imidlertid et innblikk i hvordan problemene tårnet seg opp. Det virket uløselig, for ham. På mesterlig vis viser serien hvor fatale konsekvenser en – på mange måter - impulshandling - kan få.

Som både Hege i sluttscenen, og faren til Sivert, får satt tydelige ord på: «han hadde mange problemer, men ingen som ikke kunne løses» […] «du har alltid et valg. Helt til du ikke har det lenger.»

Netflix-serien «13 Reasons Why» ble beskyldt for å glorifisere og romantisere selvmord. Rådebank kan ikke beskyldes for det. Tvert imot viser den hvordan mediene kan være med på å belyse selvmord på en måte som kan ha stor betydning for den enkelte og for samfunnet.

Har du behov for å snakke med noen? Mental Helse hjelpetelefon: 116 123