Alt på bordet

Dette er ikke en tekst som handler om feil NRK har gjort i arbeidet med serien «Ingen elsker Bamsegutt», men om hva vi journalister kan lære av saken. 

«Feilene vi har gjort, må vi sørge for at vi ikke gjør igjen», sa kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen på onsdagens pressekonferanse. 

NRK er kritisert for manglende kontroll av fakta og dårlige etiske vurderinger. Dokumentarserien skal ikke publiseres på nytt og NRK skal gå gjennom sine prosedyrer og rutiner, sa kringkastingssjefen i møtet med media. 

I vårt arbeid med undersøkende journalistikk i norske redaksjoner ser SUJO noen feil som går igjen, både i små, mellomstore og større medier. Også her er mangelfull research og manglende eller dårlige etiske vurderinger sentralt. 

Og hvorfor går det galt? Manglende systematikk og rutiner i arbeidet er en fellesnevner. 

Skeivt ut fra start

I startfasen av et stort journalistisk prosjekt er det fare for å komme skeivt ut og ikke få tatt alle nødvendige diskusjoner om metode, etikk og historiefortelling. 

Reportasjelederrollen blir gjerne undervurdert, noe som i praksis betyr at journalister i mange tilfeller må være sine egne graveledere. Slik hangler og går mange graveprosjekter, delvis uten ledelse, før man enten graver seg ned eller bort eller kommer til publisering. 

Her i sluttfasen kobles ofte lederne på igjen og gruppen har gode etikkrunder, men ofte for seint.

I andre tilfeller er flere ledere inne, men til ulike tider og med uklart mandat, slik at man mister oversikt og ansvaret pulveriseres. 

Noen ganger kommer man likevel bra i mål. I andre tilfeller må prosjekter justeres, modereres eller i verste fall skrinlegges fordi de ikke holder mål. 

Diskusjon om innholdet

Målet med undersøkende journalistikk er gjerne å avdekke og avsløre maktmisbruk, og vi ønsker at det er avsløringens innhold og ikke journalistikken som blir diskutert i etterkant. Da må vi jobbe så systematisk, grundig og etterrettelig som mulig. 

SUJO har vært hjelpere i over 60 graveprosjekter. Med bakgrunn i disse erfaringene utvikler vi nå metodikker for graveprosjekter og løpende nyhetsgraving. 

Noen graveprosjekter er store, tid- og ressurskrevende. Andre ganger jobber redaksjoner undersøkende fra dag til dag eller time for time, med stort tidspress. 

Mye er forskjellig, men felles er at redaksjonene må arbeide med systematikk, metode og etikk som hovedfokus, hele tiden.

I verste fall skrinlegge

Her er våre innspill til en bedre måte å jobbe med undersøkende journalistikk: I innledende fase er det sentralt å få alt på bordet. Hva taler mot denne saken? Dette er like viktig som hva som taler for saken. 

NRK avpubliserer Bamsegutt-serien for godt: – Jeg skulle ha grepet inn

Hvilke hypoteser har vi, hvilke metoder kan vi bruke eller utvikle, hva er de etiske utfordringene, er andre viktige sjekkpunkter.

Underveis må arbeidet med research, metode, historiefortelling og etikk foregå kontinuerlig – alle valg og funn må diskuteres, hele tiden. Da har man også mulighet til å justere – og i verste fall skrinlegge – et prosjekt i god tid før publisering. 

Linje for linje-sjekken av materialet som skal publiseres må ikke være et overraskelsesmøte, men et justerende møte.

Skal ikke outsources til sjefen

Tydelig reportasjeledelse er sentralt. Reportasjelederen må kjenne saken godt for å ta gode vurderinger, og må derfor være tett på. Etikkdiskusjonene begynner fra starten av arbeidet, og er ikke noe som skal outsources til en sjef. 

Diskusjonene må være levende underveis, hele tiden, og lederen trenger mandat til å ta avgjørelser. 

Kommer etikkdiskusjonene først like før publisering, har man gjort en stor feil – og konsekvensene kan bli store.

Djevelens advokat er i SUJOs metodikk en viktig rolle i alle graveprosjekter. Det er ikke en sur kollega, men en som stiller kritiske spørsmål og utfordrer arbeidet med blant annet hypoteser, metoder og historiefortelling. Utvalget bak rapporten om Baneheia-dekningen foreslår også en slik rolle i alle større saker. 

Feilene NRK har gjort med «Ingen elsker Bamsegutt» kan bidra til å skjerpe oss alle. 

Å jobbe mer systematisk og med bedre rutiner er ikke en garanti for å unngå feil. Men det beste grunnlaget vi har for å lage etterrettelig journalistikk, som avdekker maktmisbruk og som får konsekvenser. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.