Hvorfor er det så viktig med ny medieansvarslov? NJ-advokaten forklarer

KOMMENTAR: - Dersom redaksjonelt stoff publiseres på nett, finnes det utrolig nok ikke noe rettslig, objektivt redaktøransvar, skriver Ina Lindahl Nyrud.

Innsendt

Publisert 25.11.2016 - 07:34 Sist oppdatert 25.11.2016 - 07:34

Denne artikkelen er over to år gammel.

INA LINDAHL NYRUD, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag

Dette er et etterlengtet lovforslag.

Det er behov for en opprydding i reglene om hvordan ytringsfrihet og ansvar skal møtes i en ny mediehverdag.

I dag er reglene om journalistikkens vilkår vanskelige å finne frem i og er teknologisk utdaterte.

Ved å få etablert en lov som samler reglene på området, vil ikke det bare være en fordel for oss som til daglig arbeider med disse spørsmålene.

Men dette vil kanskje først og fremst gjøre det enklere for den som opplever seg krenket, å finne frem til ansvarsreglene i lovverket.

LES OGSÅ: Stortinget skjerper kildevernet og får på plass redaktøransvaret også på nett

De færreste er nok klar over at journalister i dag arbeider under ulike rettslige rammevilkår, avhengig av hvilken medieplattform sakene deres publiseres på.

Dersom redaksjonelt stoff publiseres i en nettavis, finnes det utrolig nok ikke noe rettslig objektiv redaktøransvar.

Denne ansvarsformen gjelder i dag kun for papirutgivelse og kringkasting.

For de elektroniske mediene er det altså her et lovtomt rom.

Tiden er overmoden for et teknologinøytralt redaktøransvar.

NJ er også opptatt at å få på plass en regulering av redaktørens ansvar for brukerskapt innhold i de redaksjonelle mediene.

Dersom slike debatter skal ha en samfunnsmessig betydning, må det etableres rutiner for oppsyn med de digitale debattene.

Når det gjelder forslaget om å styrke vernet av anonyme kilder, er dessverre NJs erfaring at kildevernet er under press.

Ny teknologi og lovgivning de siste årene har først til større usikkerhet rundt anonymitetsretten.

Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister.

Viktig underretning til borgerne vil dermed kunne gå tapt.