- NILS PETTER STRØMMEN, medieviter
Under Nordiske Seriedager på Vulkan sist torsdag overvar jeg seansen «Farvel til Skam», ledet av Aftenposten-journalist Jonas Brenna.
Flere av skuespillerne deltok i panelet, der tonen vekslet mellom lett og alvorlig. Et av spørsmålene fra Brenna til skuespillerne var hva de tror karakterene deres gjør om fem år.
Ulrikke Falch svarte:
- Jeg tror Isak har blitt frisk og begynt å ligge med Vilde.
Før hun umiddelbart fulgte opp:
- Homofili er ikke en sykdom!
For alle som var til stede var det åpenbart at Falch spøkte.
Homovitsen hennes var, slik jeg ser det, en referanse til en tidligere historie fra samtalen. Den møtte høylytt latter fra salen.
Det var heller ikke nødvendig å kjenne Falchs online persona, hvor hun er en stemme som løfter temaer som feminisme og mangfoldsaktivisme jevnlig til over en million følgere, for å skjønne at dette ikke bare var en spøk, men også et spontant og intelligent utspill mot homofobi.
I VG dagen etter fremstår replikken fra torsdagskvelden på Vulkan helt annerledes.
Hvordan i all verden klarer VG å fremstille Falch som en flåsete og homofob vitsemaker? Er det hviskeleken over nettet som gjør at historien vinkles og gjenfortelles til det ugjenkjennelige?
Jeg vet ikke om VGs Rampelys-journalist var i salen, men redaksjonen kjenner uansett Ulrikke Falch godt nok til å vite at det er utenkelig at intensjonen hennes var å ramme homofile.
Likevel velger Norges største avis å være et talerør for kommentarfeltet i Falchs Instagram-profil, og legitimerer kontekstløse krenkelser og vrangtolkninger.
Saken fremstilles på en måte som rettferdiggjør at Falch beklager og «legger seg flat» for en udefinert gruppe krenkede.
Jeg frykter denne typen oppslag kan føre til at en av Norges mest interessante unge stemmer etter hvert vil vegre seg for å stikke fram hodet og heve sin viktige stemme.
Den største krenkelsen i denne saken er av Ulrikke Falchs ytringsfrihet.
PS! VG-journalist Ingvill Dybfest Dahl har svart slik i kommentarfeltet:
