LIKE ETTER SØKTE jeg meg til Høgskulen i Volda. Lærerne var flinke, studiet var interessant, og motivasjonen steg for hver måned jeg lærte mer om faget.
Jeg husker at jeg priset meg lykkelig over å endelig ha funnet noe jeg kunne trives med.
Jeg har aldri sett på fremtidig arbeid som lønninger inn på konto. Jeg har alltid vært bevisst over at det jeg vil jobbe med, det skal jeg like.
Gard L. Michalsen
Man bruker tross alt mesteparten av livet sitt på jobb.
TRE ÅR ER GÅTT nå, og jeg har ikke endret mening angående faget.
Det er allsidig, spennende , og med endeløse muligheter.
Om det fantes muligheter for arbeid.
GJENNOM UTDANNINGEN har gjesteforelesere ofte kommet med ”humoristiske” kommentarer om at ”He-he, lykke til, det finnes ikke arbeid”, ”Avisdøden er et faktum, og det skjer straks”, eller ”Hvorfor valgte dere dette studiet!?”.
Men man skal ikke skyte budbringeren. Gjesteforeleserne hadde jo rett. Noe vi alle skulle innse, mer og mer i løpet av utdanningen vår.
Om noen måneder er jeg og resten av klassen min ferdig utdannede journalister. Og fremtiden vår har aldri sett mørkere ut.
Rettelse: Fremtiden til journalister har aldri sett mørkere ut.
NÅR ERFARNE OG DYKTIGE arbeidstakere må ta sluttpakker hele tida, når stillinger i samtlige mediehus kuttes drastisk, da sier det seg selv at jeg, nyutdannet og uerfaren, ikke har så mye å stille opp med.
Det føles som om tre år med læring og praksis nesten ikke har noe nytteverdi lengre.
Håpet man kan feste seg til er at om man er flink nok får man et vikariat. Om man er mer enn flink nok, får man beholde vikariatet i noen år.
Uansett hvor flink du er, er sannsynligheten for fast jobb minimal. Da må du på ny konkurrere med likesinnede, gjerne mer erfarne journalister, i søken etter jobb.
OG JA, JEG ER VILLIG til å flytte hvor som helst, og ta nesten hvilken som helst jobb som kan være relevant innen journalistikken.
Men å likevel leve i usikkerhet resten av livet er en skummel tanke.
SÅ JEG SKULLE ønske at både politikere og folk flest hadde åpnet øynene sine for hvor viktig det er å sikre journalistikk – journalistikk med høy kvalitet.
Jeg skremmes ikke bare over min egen fremtid, men også over samfunnets fremtid.
Og jeg er redd for at de flinkeste vil se seg om etter andre veier.
I årene som kommer tror jeg at en tittel som journalist vil bli mindre og mindre ettertraktet.
For hvem vil investere tre år med studier for å forbli arbeidsledig?
