Debattleder Hilde Lysengen Havro har hatt ansvaret for utviklingen av den nye debattportalen, som lanseres til høsten.

Eira Lie Jor

Nationen vil løfte lokale debatter opp på nasjonalt nivå. Til høsten lanserer de ny portal for meningsstoff

- Vi ønsker å være med og ta de viktige debattene lokalt, som folk er opptatt av der de bor, men som også har en allmenn interesse, sier debattleder Hilde L. Havro.

Eira Lie Jor

Publisert 02.08.2018 - 13:26

Denne artikkelen er over to år gammel.

Nationen fyller 100 år i år, og en av avisas hovedsatsninger er å reise landet rundt og arrangere debatter om ulike temaer som engasjerer folk der de bor.

Til nå har de vært på åtte ulike steder over hele landet - i spennet mellom Trondheim og Gaupne i Luster kommune i Sogn og Fjordane - og til høsten planlegger de å arrangere debatter i enda flere lokalsamfunn.

- Vi ønsker å være med og ta de viktige debattene lokalt, som folk er opptatt av der de bor, men som også har en allmenn interesse, sier debattleder i Nationen, Hilde L. Havro.

- Man blir litt ydmyk

En av vårens debatter hadde navnet «Trygg på bygda?» og handlet om sentraliseringen av legevakta i nettopp Gaupne, hvor legevakta skal flyttes til Sogndal.

- Folk reiser en time hver vei for å dra på debatt om sentralisering av legevakta. Man blir litt ydmyk av at folk reiser så langt, sier hun.

Nationen arrangerte dyrevelferdsdebatt på Garborgsenteret på Bryne.

For å kjøre en time i bil hver vei for å gå på debatt, er knapt noe noen som bor på det sentrale Østlandet i det hele tatt har vurdert.

- Du kan ikke se for deg å kjøre en time ut av Oslo for å delta på debatt. Det er et konsept som nesten er vanskelig å forstå for oss som bor i sentrale strøk, sier Havro.

I tillegg til sentralisering, har avisa arrangert debatter om dyrevelferd og jordeierskap, basert på serien «Hvem skal eie jorda?», som de fikk Internasjonal Reporter-prisen for i fjor.

- Vil løfte debattene opp på nasjonalt nivå

De ser på det som en del av sitt samfunnsoppdrag å løfte lokale debatter opp på et nasjonalt nivå.

- Mange av de regionale avisene kutter også i distrikskontorene sine. Det er veldig synd, for det er mange viktige debatter som går der, som aldri når helt opp i riksavisene. Og da kjenner vi på ansvaret for å løfte noen av de debattene videre opp, sier Havro.

Redaktør i Nationen, Irene Halvorsen, forteller at hun ser på dette som en del av deres samfunnsoppdrag som meningsbærende avis.

- Det er veldig gøy å se den interessen mange viser. Det er noe av det ansvaret vi har som meningsbærende avis, og en avis som skal ta for seg de distriktspolitiske problemene og diskusjonen rundt hvordan man skal kunne bo på bygda, sier Halvorsen.

- Det høres ut som et veldig omfattende prosjekt, dere forsøker å få til?

- Alle redaktører og journalister opplever at de må prioritere hardt. Det er ikke folk nok i norske redaksjoner lenger til å ta tak i alle små ting som skjer. Det viktigste for Nationen blir å ta tak i debatter som har et sting i seg, eller har sider ved seg som er relevante mange steder i landet, også på nasjonalt plan.

Lanserer ny debattportal til høsten

Til høsten lanserer de en ny portal for meningsstoff. Den er nå under beta-testing. Fremdeles er de hemmelighetsfulle når det kommer til hva den skal hete, men klare på at det er et viktig satsningsområde for avisa.

- Debatt er en vesentlig trafikkdriver for oss, og det er viktig for oss som meningsbærende avis å løfte både små og store debatter opp og fram, sier Halvorsen.

- Har dere samme utfordring som en del andre medier, at det er mange menn og få kvinner som engasjerer seg i spaltene deres?

- Ja. Nå er landbruket og de næringene vi dekker ofte mannstunge miljøer. Eldre menn skal også få sin spalteplass, men det handler om totaliteten. Det er enklere å få flere kvinner til å sende inn innlegg, om man ser kvinner på trykk i avisa, legger Havro til.

Hun får støtte fra Halvorsen, som er opptatt av at de må senke terskelen for å delta i debattene.

- Vi må gjøre mediene, inkludert Nationen, til en arena for samspill, som alle aldersgrupper, kjønn og legninger opplever at er relevant å forholde seg til, sier Halvorsen.