- Journalisten fremstår nærmest som en vernet bedrift. Hele greia bør stenges ned så fort som mulig

KOMMENTAR: - Veldig lenge siden Journalisten oppfylte sine vedtekter, hevder Jarle Aabø i et spissformulert angrep på NJs fagblad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • JARLE AABØ, informasjonsrådgiver, blogger og tidligere journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv

Opprinnelig publisert på Aabøs blogg, og gjengitt etter avtale

I Norsk Journalistlag faller fagforeningsinntektene som en stein.

Samtidig overøser journalistlagets medlemmer sine kolleger i fagbladet Journalisten med topplønner, selv om de skriver minimum og det de skriver er knapt verdt å lese.

Det er ingenting som er mer hyggelig å skrive om enn norsk presse, fordi journalister generelt er en hårsår rase.

Erfaringen de siste 15 år er at norsk presse er gjennomgående svake på mediehåndtering når den blir angrepet, så det knytter seg stor spenning til om den velger den vanlige taushet eller personangrepet etter denne bloggen.

Det ypperste i journalistikken

Jeg har lest Journalisten siden 1987, sponset blekka med fagforeningskontingent frem til 2001 og sett hvordan fagbladets evne til å følge sine egne vedtekter sakte med sikkert har forvitret.

Det er veldig lenge siden Journalisten oppfylte sine vedtekter som forteller at det skal drive kritisk og undersøkende journalistikk mot VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og resten av sine kolleger. 

Jeg klarer faktisk ikke å huske siste gang redaksjonen leverte en avsløring som kunne kvalifisere til en SKUP-diplom.

Jeg tror faktisk ikke at "gjengen i Journalisten" noen gang har sendt inn en metoderapport, men kanskje jeg tar feil?

Aner ikke

Uansett det kan sikker dagens redaktør Helge Øgrim svare på, hvis han tar seg bryet med det.

Fordi det er ikke helt sikker at han gjør, viser min erfaring.
I desember i fjor spurte jeg Øgrim om han kunne bistå med noen sentrale nøkkeltall for fagforeningsavisa.

Hvor mange ansatte han hadde, hvor mange artikler de skriver og hva lønnskostnadene var. Dette er åpenbart interessant, fordi leverer Øgrim og hans 3 skrivende medarbeider valuta for fagforeningspengene? Og lever de opp til vedtektene?

Øgrim ante intet om antall artikler, og når det kom til lønnskostnader ba han meg sjekke regnskapene. Lykke til, liksom?

Uansett, vi som fortsatt bruker tid på Journalisten (mest for å humre over det svake nivået), vet at det knapt skrives artikler og Øgrim dynger fagbladet ned med stoff fra enten NTB eller den anonyme Doremus Schafer.

Aktøreri

En annen observasjon. Frem til Øgrim ble redaktør tipset jeg jevnlig Journalisten om saker som i i 99 prosent av tilfellene kom på trykk.

Etter at Øgrim tok over falt interessen for tips dramatisk. Siste gangen jeg ringte Journalisten (2012) og mente jeg hadde en interessant journalistisk problemstilling de burde bore, i svarte journalisten:

- Nei, dette synes jeg er helt greit.
Altså, den objektive journalist hadde brått blitt en meningsjournalist. En aktør. Flere jeg har snakket med har hatt samme opplevelse.

Null innsyn

Norsk Journalistlag diskuterer i disse dager hva de skal gjøre med det tannløse fagbladet.

Hva de snakker om får vi ikke vite.

Tenk noe så håpløst at pressen som krever åpenhet av alle andre har listet denne saken som B-sak, altså superhemmelig. Og lagets leder Thomas Spence nekter plent å kommentere den eller hva som er sagt og gjort i sakens anledning.

"Vernet bedrift"

Journalisten går med enorme underskudd, uten millionsubsidiene. Alt svikter over hele fjøla.

Annonseinntektene er en katastrofe, antall journalister som bidrar med kontingent er dramatisk fallende og journalistikken som leveres fra Øgrim & Co er blitt en "unødvendighet".

Skal Norsk Journalistlag være med på åpenheten og være på sine medlemmers side bør hele greia stenges ned så fort som mulig.

Journalisten fremstår nå nærmest som en "vernet bedrift" som svært hardt arbeidende journalister betaler for.

Powered by Labrador CMS