Helge Lurås, redaktør for nettstedet Resett.Erik Waatland
De ser en krig utspille seg, uten lover og regler. Derfor kan Resett lyve på TV og publisere udokumenterte påstander fra høyreekstreme nettsteder
- Helge Lurås tror han kjemper en kamp mot en multikulturell venstreside, og ser ikke forskjell på rett og galt i sin besettelse av den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (20), skriver Kenneth Arctander Johansen og Sofia Rana.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
KENNETH ARCTANDER JOHANSEN og SOFIA RANA
Redaktøren for nettstedet Resett, Helge Lurås, har den siste tiden rettet fokuset mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Ali har gjort seg bemerket som poet og aktivist - med den konsekvens at hun i dag går med voldsalarm.
Hun konfronterte justisminister Sylvi Listhaug på NRKs Debatten, der Jirde Ali ba Listhaug si til sine tilhengere at hets, sjikane og trusler mot Ali ikke er akseptabelt.
Den kjente kommunistiske og antifascistiske journalisten og forfatteren Johan Borgen brukte pseudonymet Mumle Gåsegg da han skrev ironiske og nedsettende artikler om nazistene under andre verdenskrig.
I innlegget står det at Ali sparker Norge i skrittet og spytter på Norge, samt at hun er «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».
I etterkant har Ali skrevet på Facebook at hun angrer på begge utsagnene. Men det underliggende problemet for Resett, og dets sydende kommentarfelt, er ikke disse utsagnene isolert.
Problemet er at Ali sa disse tingene samtidig som hun er norsk-somalier (eller spydspiss for et aktivt fødende somalisk angrep på nasjonen Norge, som Resett ville sagt).
Beviset på dette er at har hun har mottatt Natt&Dag-prisen, Zola-prisen og blitt kåret til årets Bodøværing. Men etter vår kjennskap ble ikke disse prisene delt ut av representanter for de etablerte mediene for å fremme et somalisk fødende angrep på Norge, eller fordi Ali skrev «fuck politiet» på Twitter.
Lurås sine uttalelser føyer seg inn i et mønster vi kjenner igjen. I fjor høst ble han han kritisert av Medier24-redaktør Gard Michalsen og Minerva-kommentator Jan Arild Snoen for å ha publisert en falsk nyhet skrevet av en høyreekstrem rabulist om redaktøren i Oppland Arbeiderblad, Erik Sønstelie.
Resett ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha publisert udokumenterte påstander om at Sønstelie hadde bidratt til å lage opptøyer mot en demonstrasjon arrangert av SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge).
PFU-leder Alf Bjarne Johansen kalte dette «et lærebokeksempel på grunnkurs i redaktørplakaten, og kravene presseetikken stiller til et redaktørstyrt medie». Samtidig som Resett ble slaktet av PFU, fikk de skryt for å selv innrømme å ha gjort feil. Dette kan tyde på lave forventninger til Lurås.
For Lurås var kritikken i fjor høst fra Medier24 og Minerva et angrep fra den multikulturelle venstresiden, eller «hyener som jager i flokk», som han selv skrev på eget nettsted.
Den høyreekstreme skribenten var, ifølge Lurås, kun en gjenstand den venstrevridde pressen brukte for å ramme sitt egentlige mål: Resett.
Dette til tross for at høyreekstremisten tidligere hadde oppfordret FpU til å gruppevoldta Sandra Borch fra Senterpartiet, og omtalt Anders Behring Breivik i positive ordelag, insisterte Lurås på at kritikken mot ham var urettferdig.
Lurås og Resett tror rent faktisk at det er en venstrevridd og multikulturalistisk konspirasjon, der kommentatorer og redaktører fra høyre til venstre er bidragsytere.
Ideologisk er det ingen iøynefallende forskjell mellom Breiviks angst for kulturmarxististene som bryter ned det konservative samfunnet gjennom muslimsk masseinnvandring, og Resetts angst for det samme.
De ser en krig utspille seg, og i denne krigen eksisterer ingen lover og regler. Derfor kan Resett publisere udokumenterte påstander fra høyreekstreme nettsteder og lyve på direktesendt TV.
For Lurås løy på Dagsnytt Atten onsdag denne uka, da han ble konfrontert med at noen hadde skrevet på Resett sin Facebook-side at Ali skulle slås ring om, helles bensin over og tennes på.
Han hevdet at at dette var fake news og noe Ali selv hadde funnet på og spredd til mediene. Dette er løgn og en særs alvorlig anklage mot Ali som ikke burde gå upåaktet hen. Drapstrusselen sto i kommentarfeltet lenge.
Jeg tok selv skjermdump av «tenn faklene»-kommentaren på Facebook-sida til Resett i forrige uke (første bilde). Den ligger der ikke nå (andre bilde, sjekket nettopp). #dax18pic.twitter.com/TOKY1r9P8j
Resett sier også at de forhåndsmoderer kommentarer på nettsiden sin. Det vil si at når de godtar og publiserer personangrep (anklagen om å være en spydspiss for et fødende angrep må kunne sies å være et rasistisk personangrep som sådan) - for deretter å slippe gjennom kommentarer som «dra tilbake til Afrika», «hettemåke» og «trygdepudding» - da driver de ikke med kritikk, men hets.
Som beskrevet baserer Lurås sine handlinger på vrangforestillinger om en ond multikulturalistisk venstreside som er ute etter Resett og alt de holder kjært.
Ja, kanskje Ali ikke skulle ha sagt «fuck politiet».
Men Lurås og Resett sin besettelse av og atferd mot Ali framstår dypt patologisk.
Helge Lurås har fått lese gjennom hele denne teksten på forhånd, med tilbud om samtidig imøtegåelse. Det har han ikke ønsket.