Årets sommer­vikarer er de beste noensinne

Dette innlegget ble opprinnelig publisert hos HA, men er gjengitt med tillatelse.

Hver sommer de siste årene har jeg jobbet i Halden Arbeiderblad i hele juli-måned. Jeg er nemlig en av dem som både kan og gjerne liker å ha ferie litt senere på sommeren, eller sensommeren om du vil. Som europeere flest synes jeg det er fint å ha ferie fra midten av august og utover, gjerne i september/ oktober. «God sommer!», sier jeg og stikker, mens folk har pakket ned kortbuksene og så smått begynt å finne fram skjerf og jakke igjen.

Albert (8) var sommer­vikar for Fredriksstad Blad: – En hjerteknuser

En av fordelene med å jobbe om sommeren, er at jeg treffer alle sommervikarene til Halden Arbeiderblad – fra den første kommer inn døra her, til den siste har forlatt oss for å dra tilbake til skolebenken - eller til ny studieplass i Oslo. «I år synes jeg sommervikarene våre har vært de beste noen sinne», sa jeg til fungerende redaktør Morten Ulekleiv ha han kom tilbake fra sin sommerferie her om dagen, for så å fortsette: «Men, det gjør jeg jo hvert eneste år, så du må kanskje ikke ta det helt for god fisk».

Det er nemlig det. Hvert år synes jeg sommervikarene våre er de beste noensinne. Hva kan det skyldes? Årsaken er enkel, tror jeg. De er flinke alle sammen, står på og gjør en veldig bra jobb. Dagens unge vikarer i HA er milevis foran hva jeg selv var som 18-åring. Jeg trodde selvsagt at jeg hadde peiling på alt, jeg også, som sikkert mange 18-åringer gjør, men hadde vel så vidt hodet over vannet. Jeg spurte mora mi hva hun syntes om den første artikkelen jeg skrev i HA, en omtale av Karoline Krügers konsert i Halden, og mora mi svarte «veldig bra!», som mødre skal. Noen år senere, da jeg hadde fått litt mer erfaring, spurte jeg henne igjen: «Var den artikkelen egentlig veldig bra?». Svaret var ærlig og kort: «Nei».

Dette er Romerikes Blads sommervikarer: – En meget talentfull gjeng

Men, sånn er det ikke nå lenger. Sommervikarene skriver godt og lager gode artikler. Det beste med å ha unge sommervikarer som kolleger hver sommer, er at de utfordrer tankesettet mitt og setter min indre forgubbing på vent. Det er fort gjort å tro at det som gjaldt i går også gjelder i dag, og at man vet best fordi man har grå hår på hodet, men sånn er det ikke. Det er nemlig ikke sommervikarene som lærer av meg, det er jeg som lærer av dem. Selvsagt kan jeg bidra med erfaring og tyngde når det er noe, men de vet hva som skjer akkurat nå. De vet hva unge folk er opptatt av, driver med og tenker på.

Det viktigste for meg, er imidlertid at yngre folk – i hvert fall sommervikarene i HA – har gode verdier, er åpne og rettferdige. Nesten inntil det snusfornuftige noen ganger, det skal sies, men det er samtidig flott å se og oppleve. De har en magefølelse for rett og galt som kanskje jeg også hadde før, men som har blitt visket litt mer ut med årene, etter hvert som jeg har lært meg så til de grader å se alle sider av en sak, at det nesten blir for mye av det gode. For det kan det nemlig bli.

Her er Fædrelands­vennens sommer­vikarer: – Har garantert nådd nye lesergrupper i sommer

Nå er sommeren snart over, og folk kommer tilbake fra ferien, brune og fine. Forhåpentligvis gleder de seg til å begynne på jobb igjen. Jeg, derimot, begynner så smått å se fram imot ferien, selv om det fortsatt er noen uker til. Hvis jeg fortsatt lever og jobber i HA om ett års tid, skal jeg melde meg frivillig til å jobbe hele juli igjen. Det blir moro å se hvem jeg skal jobbe sammen med. Jeg er ganske sikker på at det sannsynligvis kommer til å være de beste sommervikarene vi noen gang har hatt.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.