Hvorfor publiserte ikke TV 2 intervjuene der Jim Solbakken røper Gunnarsson-sakens bedrageri?

• HÅVARD MELNÆS og LARS JOHNSEN, fotballtidsskriftet Josimar 

Besøk tidsskriftet på Josimar.no

Siste utgave av Josimar er på 180 sider og i sin helhet viet en dokumentar om overgangssaken.

Her kommer det frem at agent Jim Solbakken i hittil upubliserte TV 2-intervjuer røper bedrageri.

Er det noe å bry seg om?

12. oktober 2011 hadde 18.30-nyhetene på TV 2 en uvanlig hovedsak. Det var en nyhet fra sportsredaksjonen som åpnet sendingen.

Anker Arill Riise leste overskriften:

«Stabæk selde Veigar Páll Gunnarsson til Vålerenga for spottpris for å unngå å dele pengane med en fransk klubb. På kjøpet fekk VIF ein 15-åring til fire millionar. Guten og foreldra visste ingenting.»

Det var TV 2 som avslørte overgangssaken der fire fotballedere senere skulle bli tiltalt for grovt bedrageri.

Saken vakte enorm oppsikt og ble gjenstand for tusenvis av nyhetsinnslag og -artikler frem til 12. september 2013 da de fire fotballederne ble frikjent i Asker og Bærum tingrett. 

Torsdag skrev NRK på sine nettsider at Josimar har publisert «hemmelige TV 2-opptak» (men skrev ingenting om innholdet).

Under arbeidet med dokumentaren – som inneholder mengder av dokumentasjon i form av politiavhør, smser, eposter, avtaler og kontrakter – fikk Josimar tak i to upubliserte intervjuer TV-kanalen gjorde med fotballagent Jim Solbakken 12. oktober, samme dag som saken sprakk.

Dette var to intervjuer TV 2 ikke publiserte.

Opptakene var ikke «hemmelige», slik NRK hevder. Derimot var de ubrukt materiale.

I disse intervjuene innrømmet Jim Solbakken to helt avgjørende faktorer, faktorer som hele bedrageritiltalen bygger på:

• Herman Stengel skulle ikke til Vålerenga, uansett.

Og:

• Stengel-opsjonen ble laget for å få ned salgssummen på Veigar Páll Gunnarsson, for at Stabæk skulle sitte igjen med mest mulig. Avtalene var betinget av hverandre.

Dette er oppsiktsvekkende informasjon.

Jurister Josimar har snakket mener de tiltalte neppe ville blitt frikjent, hadde TV 2 publisert de to intervjuene med Jim Solbakken.

Så hvorfor publiserte ikke TV 2 intervjuene med Jim Solbakken?

- Diskusjonen gikk på mangelfull klargjøring av premisset. Samtaleformen var av en sånn karakter at det ble vurdert som mangelfull klargjøring av premisset, sier sportssjef i TV 2, Vegard Jansen Hagen, til Josimar i vår siste utgave.

Etter vår oppfatning gjemmer TV 2-sjefen seg bak et argument som ikke holder mål. 

I følge TV 2s egen SKUP-rapport foregikk det slik:

Dagen da TV 2 sprakk overgangssaken ringte en av deres journalister til Vålerengas sportsdirektør Truls Haakonsen. Han ville ikke uttale seg. I samtalen med Haakonsen nevnte journalisten Jim Solbakken ved navn.

Ved 13-tiden ringte Jim Solbakken til TV 2-journalisten.

Fotballagenten var på dette tidspunktet informert om hva TV 2 jobbet med.

Solbakken ringte en journalist i TV 2, og la ingen føringer for samtalen. Han er per definisjon on the record.

Solbakken ringte ikke for å koseprate med TV 2 – han visste hva de jobbet med.

TV 2-journalisten spurte, Solbakken svarte.

I dette intervjuet sa Solbakken at «Herman Stengel skal ikke til Vålerenga uansett, han».

Utover i samtalen spurte journalisten også om Solbakken kunne si noe off the record – noe Solbakken gjorde. Frem til da hadde Solbakken i sine egne øyne vært on the record (off the record-delen er naturligvis ikke publisert i Josimar).

Omtrent en time etterpå ringte Jim Solbakken en annen TV 2-journalist.

Her fikk Solbakken beskjed om at han var on the record og bekreftet at Stengel-opsjonen ble laget for å få ned salgssummen på Veigar Páll Gunnarsson, for at Stabæk skulle sitte igjen med mest mulig – avtalene var betinget av hverandre.

Da Jim Solbakken ankom Asker og Bærum tingrett for å vitne i overgangssaken 26. august 2013, iført solbriller som beskyttet ham mot den lave sensommersola, hadde det gått 684 dager siden han hadde fortalt hvordan det hang sammen.

Når man som vitne forklarer seg i en straffesak skal man avgi «forsikring om at vitnet vil fortelle den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe» – det som på folkemunne omtales som «ed».

Falsk forklaring er straffbart med fengsel inntil fem år.

Inne i rettssal 11, foran dommere, aktorat, forsvarere, tiltalte og et titalls representanter fra mainstream media, etter å ha avlagt forsikring om å fortelle den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, sa Jim Solbakken blant annet:

«Det var bestemt tidlig i mitt hode at Stengel skulle til Vålerenga», «Stengel-opsjonen var god forretning for Vålerenga» - og «Veigar var null verdt».

Til TV 2 hadde han derimot sagt:

Herman Stengel skulle ikke til Vålerenga, opsjonen var dermed verdiløs og kun en kamuflasje for den reelle kjøpesummen for Veigar Páll Gunnarsson, som altså var mye høyere enn den offisielle overgangssummen på én million kroner.

Jim Solbakkens forklaringer i retten, som i det store og hele var et ekkokammer av det de tiltalte sa, ble tillagt stor vekt i dommen som endte med frikjennelse.

Hvorfor rettet ikke TV 2 opp tabben de gjorde i oktober 2011, da Solbakken kom med disse uttalelsene i retten august 2013?

TV 2 satt med intervjuene der Solbakken sa det stikk motsatte:

Med uttalelsene samme dag som saken sprakk, før noen høyt gasjerte advokater fikk mulighet til å forklare hvordan man unngår offsidefella, ga Solbakken TV 2 nettopp den bekreftelsen de trengte.

Det Solbakken sa var helt i samsvar med det som senere skulle bli tiltalen statsadvokaten tok ut mot de fire fotballederne i Vålerenga og Stabæk.

Den voksne beslutningen til TV 2 (og dette rådet er pro bono) er:

Innrøm feilen fra 2011, fortell seere og lesere at man gjorde en feilvurdering.

Og vis de to upubliserte intervjuene.

• For ordens skyld: Medier24 har forelagt denne kronikken for TV 2, som ikke ønsket å kommentere den. Fotballagent Jim Solbakken har fått samme tilbud, men har ikke besvart vår henvendelse.

I Josimars omfattende reportasje har TV 2 kommentert noe, og deler av dette er også gjengitt i kronikken.

For øvrig avrunder Josimar sin dokumentar med at de fleste impliserte parter ikke ønsket å kommentere saken - eller ikke har besvart tidsskriftets henvendelser.