Gunnar Sætra mener denne NRK-saken om russiske fiskefartøy i Kirkenes ikke er godt laget.
Gunnar Sætra mener denne NRK-saken om russiske fiskefartøy i Kirkenes ikke er godt laget.

MENINGER:

Det er synd at NRK ikke klarer å prestere bedre i dekninga av dette

«Journalister bør ikke være «for» eller «mot» disse anløpene, men snarere finne de gode spørsmålene som gir lesere, lyttere og seere så god informasjon som mulig.», skriver Gunnar Sætra.

Publisert

Dette innlegget sto opprinnelig på trykk hos Sør-Varanger Avis, men er gjengitt med tillatelse.

«Russiske båter tatt på fersken – slapp straff». NRKs overskrift pirra interessen min, og jeg klikka inn på saken.

Russiske fiskefartøy er en viktig del av havnebildet i Kirkenes. Derfor var dette viktig informasjon, og her lå det kanskje en journalistisk godbit.

Allerede i ingressen gikk interessen over til å bli stor undring. Den lyder: «Russiske fiskeriredere kan selv påvirke om de blir kontrollert av norske myndigheter eller ikke.» Jaha, tenkte jeg – kan de det?

Interessen og undringa endte i skuffelse. NRK hadde laga en sak som viste seg å være så å si uten substans, men full av misforståelser og egne konklusjoner.

Omfattende meldinger

Det er «ikke bare-bare» for et russisk – eller annet utenlandsk – (fiske) fartøy å komme til norsk havn. En rekke instanser skal varsles, blant dem er Forsvaret, Kystverket, Tolletaten og politiet. Mattilsynet må varsles når det skal leveres fisk, og det skal være inspektører på kaia under levering.

Dette er regulert av den såkalte anløpsforskriften. Ifølge skipsagent Arve Henriksen er varslingsrutinene nesten like strenge som når utenlandske fly skal lande i Norge.

Kokfisk

Rett nok har NRK funnet ut at det for et par år sia blei begått ulovligheter i forbindelse med levering av fisk. I et par tilfeller avdekka Mattilsynet at noen av mannskapet tok med seg fisk fra fartøyet og ga det til personer på kaia. Den største mengden som oppgis er 42 kilo uer og 48 bokser med hermetisk torskelever.

Det dreier seg altså om «kokfisk». Utenlandske fiskere har ikke lov til å gi fisk til venner og bekjente. Noe Mattilsynets inspektører har påpekt, men ikke anmeldt til politiet.

For den som kun har fiska med stang, håndsnøre eller ei hummerteine, er kanskje 42 kilo uer mye. Det er likevel ikke rare greiene i forhold til det som leveres av havfiskefartøy.

Båtene som leverer fisk ved Kirkenesterminalen, utenlandske som norske, har stor lastekapasitet. Til enhver tid ligger det leveringsopplysninger for de siste to ukene på Råfisklagets nettsider. Der kan vi lese at tre russiske fartøy har levert henholdsvis 279, 310 og 298 tonn sia midten av august.

Hvert fartøy leverer altså flere hundre tusen kilo fisk – mest torsk – når de kommer til Kirkenes. Det er derfor 42 kilo uer er ganske uinteressant.

Utenfor systemet?

I NRKs nettartikkel mer enn antydes det at noen losser fiskefartøy utenom systemet. Er det mulig?

La oss ta et tenkt eksempel på et fartøy som leverer 300 tonn: De mest effektive losser 40 tonn i timen, de tregeste 15 tonn per time. Det tar altså et sted mellom 7,5 og 20 timer å få fisken på land. Ingen har dokumentert at Kirkenesterminalen tar imot fisk som ikke registreres.

Da må den kanskje lastes på trailer. Bransjestandarden til Norges Lastebileier-Forbund er 19.600 kilo laks per bil. Det er naturlig å tro at det samme gjelder for torsk og annen kvitfisk. Dermed trengs det 15 trailere for å få fisken av gårde utenom systemet.

Ville det skjedd uten at noen i Kirkenes lurte på hva som foregår? I en by hvor det meste blir lagt merke til, og hvor det store deler av året er umulig å skjule slikt «i nattens mulm og mørke».

Detaljer foran helhet

Det er viktig at det drives kritisk journalistikk overfor russiske fiskebåtrederier som leverer i Norge. Det er likevel all grunn til å advare mot at det skjer på en måte hvor man leiter etter detaljene som bekrefter egne teorier, i stedet for å se på helheten og finne ut hva som er vesentlig.

Foran folkeavstemninga 1994 var VG en av de mest markante avisene for norsk EU-medlemskap. Våren 1995, et halvt år etter at avisa hadde «tapt» folkeavstemninga, oppsummerte en VG-kollega det hele slik: «VG oppheva alle relevanskriterier i dekninga si. Dersom det fantes en bonde som sa ja til norsk EU-medlemskap, fikk han to helsider hos oss. Det rikka ikke på bøndenes EU-motstand.»

I de såkalte nyhetskriteriene er «vesentlighet» et viktig punkt. 42 kilo uer er ikke «vesentlig» når det losses hundretalls tonn med torsk.

Kraftig mistillit

I praksis er NRK-saken også en kraftig mistillit til det norske systemet. Det framstilles som om at ingenting er på stell når russiske fiskefartøy kommer til Kirkenes, og at det er fritt fram.

Det er også interessant å se på språkbruken. I den omtalte NRK-saken finner vi litt ekstra piff i teksten: «Som NRK avdekket i mars, leverte russiske båter fisk i Norge for 1,6 milliarder kroner i 2020.»

Dette er tall som er offentlig tilgjengelig på hjemmesidene til Norges Råfisklag. Det er omtrent 30 år sia russiske fiskefartøy for alvor begynte å lande fisk i Norge. Mange journalister – jeg er blant dem – har gjengitt tallene med ujevne mellomrom sia begynnelsen av 1990-tallet. I starten var det oppsiktsvekkende, de siste årene har det gått under kategorien «statistikk-saker», men nå viser det seg at vi har «avdekket» denne informasjonen år etter år.

Det er synd at redaksjoner med større ressurser enn SVA ikke klarer å prestere bedre i dekninga av dette.

Journalister bør ikke være «for» eller «mot» disse anløpene, men snarere finne de gode spørsmålene som gir lesere, lyttere og seere så god informasjon som mulig.

SVA har selvsagt mange slike spørsmål på lager, men vi har ikke kapasitet til å dekke dette på samme måte som de store redaksjonene.

En ting er sikkert; redaksjonen(e) som klarer å stille de rette spørsmålene, finne relevante fakta og sette dem sammen på en god måte, vil også finne journalistiske godbiter i den andre enden. De er atskillig større enn 42 kilo uer.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS