Før jul fylte Medier24 tre år. Vi holder på å bli fire ansatte. Og tenkte det var på tide å gjøre som ordentlige bedrifter gjør - melde oss inn inn en arbeidsgiverorganisasjon.
For oss vil det si Mediebedriftenes Landsforneing, som er en del av NHO.
Næringslivets Hovedorganisasjon har cirka 25.000 medlemmer som til sammen har 570.000 årsverk. Med andre ord store deler av det norske arbeidslivet.
Et arbeidsliv som er i endring. Noe vil dø ut. Samtidig kommer mange nye bransjer og bedrifter til.
Men blir disse nye bedriftene en del av det gamle arbeidslivets strukturer og organisasjoner?
Det er jeg veldig usikker på. Dette får bli anekdotisk og lite empirisk, men:
For egen del var ikke det å melde seg inn i MBL blant de første punktene på lista da Medier24 ble etablert for tre år siden.
Og en liten sjekk blant en håndfull andre nye nettaviser og mediestartups viser det samme. Ingen av dem er medlem i noen arbeidsgiverorganisasjon.
Tidene forandrer seg. Å melde seg inn i NHO var en gang en naturlig del av det å starte bedrift.
Det betyr ikke at vi - eller andre oppstartsbedrifter - ikke møtes på andre arenaer. Flere er medlem i interesseorganisasjoner eller faglige forum, som Fagpressen eller INMA. Noen tilhører forskjellige gründerfellesskap. For undertegnede var det også naturlig å fortsette det personlige medlemskapet i Norsk Redaktørforening, som et faglig, kollegialt og sosialt fellesskap.
Men det organiserte arbeidslivet er i endring. Fra begge kanter: Som NRK meldte i fjor høst - og dette er det faktisk solid empirisk grunnlag for å si - er det stadig færre unge arbeidstakere som organiserer seg. Nå bare hver fjerde mellom 16 og 26.
Jeg tror det blant annet handler om nye generasjoners holdninger og utgangspunkter. Og om det kanskje høres noe kravstort og bortskjemt ut - så holder det ikke for arbeidslivets organisasjoner å vente på at vi melder oss inn.
For spørsmålet i dag er kanskje ikke hva «jeg» kan gjøre for NHO. Men hva NHO og MBL kan gjøre for meg?
Og disse fordelene, som definitivt fins, er kanskje ikke like åpenbare for oppstartsbedrifter. Særlig ikke hvis man ser en medlemsavgift på 10-20.000 kroner.
De tre siste årene har Medier24 gått fra å være en liten enmannsbedrift til en liten arbeidsplass. Det siste året har jeg derfor lurt på om vi skulle, og hva bedriften i så fall får ut av, å melde seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon. I mitt tilfelle ville det normalt si MBL.
En organisasjon som fram til 2001 het Norske Avisers Landsforening, og - med rette eller urette - fortsatt framstår som de store avisenes organisasjon. Nå også med de store TV-selskapene som medlemmer.
Hvorfor skal vi være med der? Som et bransjeblad kan man hevde at det er vel så ryddig å ikke være medlem i bransjens største og viktigste organisasjon.
Samtidig er dette også vår bransje. Som jobber for og bidrar til gode rammevilkår for Medier24s virksomhet. Dessuten handler det om å være med på fellesskapet i arbeidslivet. Og ikke minst kunne nyte godt av kompetanse og tjenester på blant annet juridiske spørsmål.
Så hvordan melder vi oss inn?
Hvis man leter godt, finner man en informasjonsside hvor vi kan laste ned pdf-versjon av innmeldingsskjemaet. Medlemskapet koster en eller annen promille av omsetningen, pluss en minstekontigent, pluss noe til NHO. Og det er til alt overmål to skjemaer som må fylles ut. Med omtrent de samme opplysningene.
Og det var her jeg stoppet opp da jeg prøvde å fylle ut skjemaet i helga:
Hvor mange arbeidere har bedriften? For ikke å snakke om funksjonærer?
Det er mulig undertegnede avslører ukunne nå, men jeg vet strengt tatt ikke hva en funksjonær her. Uavhengig av antall titler, så gjør jeg definitivt arbeid. «Funksjonær»? Det høres ut som noe fra forrige årtusen.
Vi går for å være arbeidere, alle sammen.
Det er tross alt «Verdien av arbeid» som er tittel for morgendagens årskonferanse i NHO. - Det må skapes flere jobber, lyder en av overskriftene.
Digitalisering, robotisering og automatisering vil utfordre hele verden, alle bransjer og alle deler av arbeidslivet.
Nå tilhører jeg dem som tror at dette vil gå godt. Både fordi eksisterende bedrifter vil utvikle seg, og nye kommer til.
Men en viktig faktor for at det skal gå bra, kan faktisk være at arbeidslivet er organisert. Både arbeidsgivere og ansatte.
Det viser blant annet utfordringer med lønns- og arbeidsvilkår i globale oppstartsbedrifter som for eksempel Uber og Foodora. Eller omfanget av seksuell trakassering. Her har nettopp de norske medieorganisasjonene gått foran som en medhjelper.
Og selv om gründerstemmer noen ganger utpeker fagforeninger som fienden, er et organisert arbeidsliv - i det store bildet - et gode. Og til syvende og sist konkurransefortrinn for det norske samfunnet.
Men da må de mange nye bedriftene som etableres fanges opp.
Og det skjer ikke av seg selv.
For om Norges største og viktigste arbeidsgiverorganisasjon skal stå like støtt om 10 og 100 år som i dag, må også NHO selv henge med i tida.
De må dessuten passe på å ikke være så opptatt av egne medlemmers vilkår, at de ikke blir attraktive for nye bedrifter. Nylig så vi det motsatte i striden om hvorvidt frisørkjeden Cutters måtte pålegges å tilbyr hårvask.
Videre tror det kan oppsummeres til tre hovedpoenger:
Synlighet og langt mer aktiv verving.
Enda flere og bedre fordeler.
Og ikke minst gründervennlige priser.
En rettesnor kan være å se til hva NHOs egen teknologiforening Abelia har gjort: Gründermedlemskap til 3900 kroner i året de første fem årene, eller til omsetningen passerer 10 millioner kroner.
Den løsningen bør egentlig alle landsforeningen i NHO lage en blåkopi av.
Gjerne med et innmeldingsskjema som ligger på Internett.
Og er så lett at selv arbeidere klarer å fylle det ut.
PS: Jeg har ikke klart å finne statistikk som viser organisasjonsgraden for nye bedrifter. Kommenter gjerne hvis det fins (og særlig hvis jeg tar feil!). I motsatt fall bør det vel være et tall NHO selv bør undersøke?