Fredag brøt NRK årets lønnsforhandlinger med Norsk Journalistlag, som har 1500 medlemmer i bedriften. Det er rundt hver fjerde journalist i Norge.
Tilbudet på 11.500 kroner samt en pott til utjevning var ikke godt nok for NJ. Forhandlingene går nå til sentrale parter, mekling, og i verste fall streik.
Forhåpentligvis kommer det aldri dit. NRKs ansatte er blant de mest privilegerte i bransjen. Det vil bli vanskelig å få sympati for en slik streik.
Så er heller ikke 11.500 kroner dårlig. Det er for eksempel akkurat den samme lønnsveksten de samme journalistene aksepterte i fjor.
NRKs Journalistlagsnakker nå, som tidligere år, om avstanden opp til «de elleve store mediehusene». Dette gapet er ifølge NJ på 110.000 kroner.
Men her er det verdt å merke seg: Denne avstanden har vært stabil de siste 10-15 årene. NRKJs egen graf går tilbake til 2005. Da var avstanden 108.000 kroner.
Og når avstanden er lik i kroner, betyr det at den relativt sett blir mindre:
Tilbake i 2005 lå NRK-journalistene 22 prosent bak snittet for «de elleve store». I fjor var gapet på 16 prosent.
Det blir altså mindre.
Men «gapet» blir ikke borte. Og det bør det heller ikke.
Det siste årets mange debatter om NRK viser at den kommersielle mediebransjen kjenner mammuten på Marienlyst puste stadig tyngre.
Rett nok viser empirien at det ikke nødvendigvis er galt for mediemangfoldet og brukerne. Et sterkt NRK kan fylle et tomrom, senest påpekt fra Konurransetilsynets direktør Lars Sørgaard i Aftenposten. Faktakunnskapen om dette krever «empiriske studier utover det å spørre medielederne om hvordan de opplever konkurransen fra NRK», skriver han.
Det ene utelukker likevel ikke det andre: Det er et faktum at medieledere opplever konkurransen fra NRK som tøffere.
Da nyhetsdivisjonen i fjor bemannet opp direktelinja - for å konkurrere hardere på nett mot de store avisene - ble mange hentet nettopp fra de samme mediehusene.
Som en statseid mediebedrift har NRK særlige fordeler å tilby ansatte: Bransjens tryggeste arbeidsplass, en solid pensjonsordning, øvrige vilkår og unike karrieremuligheter. Det er viktige goder i kampen om de beste hodene.
Så når resten av bransjen har det tøft, er det faktisk viktig at NRK ikke kan konkurrere på lønn også.
Og da er det vesentlig at lønnsveksten på Marienlyst ikke løper løpsk. Verken blant ansatte eller ledere.
Dessuten kan et veldig godt NRK-oppgjør bli utfordrende for resten av mediebransjen, når MBL skal forhandle med NJ om en drøy ukes tid.
For de kommersielle mediehusene er på ingen måte i noen trygg havn. Ja, brukerbetalingen vokser. Ja, kuttene i 2016 ga gode resultater i fjor. Men det skal forsvinne noen milliarder kroner i annonseinntekter de neste årene. Særlig de store regionavisene får det snart tøffere igjen.
Rett nok leverte VG et rekordår i fjor, men de er og blir en nummer 1 med en unik posisjon. Som var gjennom en omfattende nedbemanning i 2016. Og som får det blodtøft den dagen papirinntektene for alvor blir borte.
Dette er selvsagt ikke NRK-journalistenes «feil». Mediebransjens utfordringer er ikke deres ansvar. Og ikke noe de 1500 NJ-organiserte skal «lide» for.
Men så lider de heller ikke, da.
Målt mot resten av samfunnet er det ikke vondt å være journalist i NRK. De tjener mer enn universitetslektorer og politibetjenter, og omtrent på nivå med psykologer og jordmødre.
AS Norge er kanskje på vei ut av en liten dupp og inn i ny vekst. Men resten av samfunnet vil ikke få noen kjempelønnsvekst i år. Med andre ord: 11.500 kroner til NRK-journalistene er kanskje ikke noe å rope hurra for, men det er heller ikke eksepsjonelt dårlig.
Mye tyder på at det er hva NRK kan gi.
Og minst like viktig: Det er omtrent hva NRK bør gi.