Richard Aune, leder for Norsk Journalistlag i NRK (NRKJ).

Kommentar

NRK-journalistene ligger 110.000 kroner bak andre store mediehus. Slik må det også være

UKESLUTT: Det er gode grunner til at statskanalen må ligge et stykke bak de kommersielle konkurrentene. Og kanskje er det ekstra viktig akkurat i år.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Fredag brøt NRK årets lønns­forhandlinger med Norsk Journalistlag, som har 1500 medlemmer i bedriften. Det er rundt hver fjerde journalist i Norge. 

Tilbudet på 11.500 kroner samt en pott til utjevning var ikke godt nok for NJ. Forhandlingene går nå til sentrale parter, mekling, og i verste fall streik. 

Forhåpentligvis kommer det aldri dit. NRKs ansatte er blant de mest privilegerte i bransjen. Det vil bli vanskelig å få sympati for en slik streik. 

Så er heller ikke 11.500 kroner dårlig. Det er for eksempel akkurat den samme lønnsveksten de samme journalistene aksepterte i fjor. 

NRKs Journalistlag snakker nå, som tidligere år, om avstanden opp til «de elleve store mediehusene». Dette gapet er ifølge NJ på 110.000 kroner. 

Forhandlingsutvalget ved årets lønnsoppgjør i NRK.

Men her er det verdt å merke seg: Denne avstanden har vært stabil de siste 10-15 årene. NRKJs egen graf går tilbake til 2005. Da var avstanden 108.000 kroner.

Og når avstanden er lik i kroner, betyr det at den relativt sett blir mindre:

Tilbake i 2005 lå NRK-journalistene 22 prosent bak snittet for «de elleve store». I fjor var gapet på 16 prosent.

Det blir altså mindre. 

Men «gapet» blir ikke borte. Og det bør det heller ikke.

Denne grafen drar NRKJ opp hver lønnsforhandling. Grafen viser at gapet holder seg jevnt, og relativt sett blir mindre.

Det siste årets mange debatter om NRK viser at den kommersielle mediebransjen kjenner mammuten på Marienlyst puste stadig tyngre.

Rett nok viser empirien at det ikke nødvendigvis er galt for mediemangfoldet og brukerne. Et sterkt NRK kan fylle et tomrom, senest påpekt fra Konurransetilsynets direktør Lars Sørgaard i Aftenposten. Fakta­kunnskapen om dette krever «empiriske studier utover det å spørre medielederne om hvordan de opplever konkurransen fra NRK», skriver han.

Det ene utelukker likevel ikke det andre: Det er et faktum at medieledere opplever konkurransen fra NRK som tøffere.

Og de siste års studier ser i liten grad på det som var den store debatten i fjor høst; en følelse av at NRK «støvsuger markedet for mediefolk og tilbyr dem topplønn».

Da nyhetsdivisjonen i fjor bemannet opp direktelinja - for å konkurrere hardere på nett mot de store avisene - ble mange hentet nettopp fra de samme mediehusene.

Noen av disse gikk opp i lønn. Og i fjor var det 73 ansatte i NRK som tjente over 1 million kroner, viste en oversikt Medier24 publiserte.

 

Nå er disse i stor grad mellomledere og redaktører, og dermed medlemmer andre steder enn Norsk Journalistlag.

Men også blant de journalistene er spennet stort, fra de langt under snittet til de godt over. Det er langt fra NRK Finnmark til Dagsrevyen. Fjoråret viste at NRK henter programledere med lønninger som konkurrerer godt med de kommersielle konkurrentene.

Som en statseid mediebedrift har NRK særlige fordeler å tilby ansatte: Bransjens tryggeste arbeidsplass, en solid pensjonsordning, øvrige vilkår og unike karrieremuligheter. Det er viktige goder i kampen om de beste hodene.

Så når resten av bransjen har det tøft, er det faktisk viktig at NRK ikke kan konkurrere på lønn også. 

 

Og da er det vesentlig at lønnsveksten på Marienlyst ikke løper løpsk. Verken blant ansatte eller ledere.

Dessuten kan et veldig godt NRK-oppgjør bli utfordrende for resten av mediebransjen, når MBL skal forhandle med NJ om en drøy ukes tid.

For de kommersielle mediehusene er på ingen måte i noen trygg havn. Ja, brukerbetalingen vokser. Ja, kuttene i 2016 ga gode resultater i fjor. Men det skal forsvinne noen milliarder kroner i annonseinntekter de neste årene. Særlig de store regionavisene får det snart tøffere igjen.

Rett nok leverte VG et rekordår i fjor, men de er og blir en nummer 1 med en unik posisjon. Som var gjennom en omfattende nedbemanning i 2016. Og som får det blodtøft den dagen papirinntektene for alvor blir borte.

 

Dette er selvsagt ikke NRK-journalistenes «feil». Mediebransjens utfordringer er ikke deres ansvar. Og ikke noe de 1500 NJ-organiserte skal «lide» for.

Men så lider de heller ikke, da.

Målt mot resten av samfunnet er det ikke vondt å være journalist i NRK. De tjener mer enn universitetslektorer og politibetjenter, og omtrent på nivå med psykologer og jordmødre.

AS Norge er kanskje på vei ut av en liten dupp og inn i ny vekst. Men resten av samfunnet vil ikke få noen kjempelønnsvekst i år. Med andre ord: 11.500 kroner til NRK-journalistene er kanskje ikke noe å rope hurra for, men det er heller ikke eksepsjonelt dårlig.

Mye tyder på at det er hva NRK kan gi.

Og minst like viktig: Det er omtrent hva NRK bør gi.

 

Powered by Labrador CMS