Mediemangfold: En bransje som ikke får det til, vil gi mer penger til seg selv. Og turte ikke røre NRK

«Store strukturelle endringer har medført at det per i dag ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere samfunnsviktig journalistikk». 

Dette hevdet Mediemangfoldsutvalget da den over 180 sider store utredningen etter 540 dagers arbeid ble lagt fram tirsdag.

Hovedbudskapet fra utvalget var som følger:

• Vi må beholde dagens ordninger.
• Vi trenger enda mer penger.
• Vi har det travelt.

AT ET UTVALG bestående av en bransje som gjenngår strukturelle utfordringer med sviktende inntekter vil ha mer penger fra staten, er intet sjokk.

Det er dessverre heller ingen overraskelse at utvalgets forslag i stor grad framstår konserverende.

Men det er litt besynderlig at utvalget allerede i beskrivelsen av dagens situasjon feiler.

Fins det ikke bærekraftige forretningsmodeller?

Spør VG, som tjente nesten 300 millioner kroner fjor og leverer samfunnsviktig journalistikk.

Paradokset var dessuten komplett: Til regjeringskvartalet tirsdag kom halve salen løpende fra årets store opplagstall-dag.

Hvor nær 100 norske aviser kunne melde om økning.

Halvparten av vekstavisene tilhører Amedia. Et konsern som før helga leverte et 2016-resultat med 422 millioner kroner i driftsresultat (EBITDA).

Det begynner å bli bærekraftig.

UTVALGET BESTÅR som nevnt nesten bare av representanter for bransjen selv.

Det var et paradoks da de ble utnevnt, og resultatet bekrefter problemet:

I stedet for å tenke nytt og bygge om hele huset, foreslår utvalget å male noen vegger. Og utvide med noen dyre annekser.

Forslagene bærer preg av å være en videreføring av dagens mediepolitikk. Utvalget foreslår riktignok noen endringer, men flere av disse var allerede i kjømda:

Som utvidet nullmoms, et tak for maksimal pressestøtte, og noe mer til de minste avisene.

Når utvalget slår fast at dagens utgavemodell som kriterie for beregning av pressestøtte er utdatert, slår det også inn en åpen dør. Dette visste vi allerede for flere år siden. 

Men i stedet for å bruke 18 måneder på å finne svaret, ber utvalget myndighetene om å utrede dette videre.

Og, nærmest for syns skyld, klatter rapporten ut noen forslag om små støtteordninger til innovasjon, «samfunnsviktig journalistikk» og tilskudd for gratis nyhetsmedier.

SAMTIDIG SOM STORE deler av bransjen har klart seg godt gjennom omstillingen, er situasjonen todelt:

Der man lykkes på abonnement, er det tøft på reklamesiden.

Forretningsmodellen for annonseinntekter har lenge vært under sterkt press.

Men det perspektivet jeg savnet i utvalgets rapport, og som bransjen selvsagt ikke liker å snakke om, er hvorfor:

Fordi en samlet mediebransje har latt være å innovere i jakten på nye annonseformater. Og slik lagt veien åpen for Facebook og Google.

Tjenester som forøvrig omtales helst i negative ordelag, uten tanke for den demokratiserende rolle internett har for vår offentlige samtale.

OG MED ET UNNTAK for Schibsted-suksessen Finn.no har mediebransjen gjennom 20 år med internett stort sett konsentrert seg om å melke gamle dagers papirinntekter.

Eller ta like mye betalt for bannerannonser med enda dårligere effekt.

Det er altså denne bransjen, selv skyld i uføret, som nå ber om store penger fra staten.

Et fritak fra arbeidsgiveravgiften vil koste deg og meg 500 millioner kroner.

Det høres fornuftig ut fra mediebransjens ståsted, men når vi går inn i en tid med digitalisering, automatisering og robotisering av de fleste bransjer:

Hvilken bransje vil ikke møte strukturelle utfordringer og i så fall mene seg like fortjent til et slikt fritak for arbeidsgiveravgift?

Det kan være grunn til minne mediebransjen om den ikke er alene i verden.

Et slikt tiltak kan også bli vanskelig å gi midlertidig art, hvis bransjen blir vant til fritaket.

KANSKJE DERFOR VAR signalene fra både Ap, Høyre og Frp om avgiftsfritaket relativt lunkne tirsdag.

Om dette er tiltaket som skal «redde mediebransjen» framstår uansett som høyst usikkert.

For som Aps nestleder Hadia Tajik sa det på Nordiske Mediedager våren 2016:

- Det fins ikke nok penger til å redde dere.

I hvert fall ikke fra en norsk stat hvor oljeinntektene er på vei ned, handlingsregelen blir strengere og de offentlige budsjettene blir strammere.

Da er det i hvert fall ikke slik at Kulturdepartementet plutselig får nær en milliard kroner ekstra til å kaste på bålet, for å oppfylle Mediemangfoldsutvalgets ønskeliste.

SÅ UANSETT OM DET ER snakk om nye ideer eller penger til gode formål, er dette til syvende og sist noe som må løses innenfor husets fire vegger.

Og det burde kanskje ha vært en del av utvalgets mandat: At alle tiltak måtte finansieres innenfor dagens mediestøtte.

Det er jo ikke slik at det ikke fins penger. Vårt alles store NRK vil i år få over 5,5 milliarder kroner rett på konto, 2 milliarder mer enn for bare 10 år siden.

Nå som lisens, snart kanskje som en husstandsavgift eller medieskatt. Det er ingen grunn til at denne skatten bare skal tilfalle ett selskap.

Vi skjønner at dette har vært en hellig ku som for et konserverende utvalg med mål om konsensus, har vært vanskelig å røre.

Det bør ikke forplikte de som råder over pengesekken. Linda Cathrine Helleland representerer en regjering som på kulturfeltet vil bli husket for de mange utredninger. Det er lenge til gårsdagens rapport blir politikk.

Så hun kan like godt sette i gang nok en hurtigarbeidende komité med én enkel problemstilling:

Hvordan kan man omfordele en liten skjerv av dagens lisensinntekter, eventuelt en fremtidig medieskatt, til mange flere aktører?

Og til det beste for norsk mediemangfold.