Tvert i mot hadde bladet store kostnader i fjor i forbindelse med en etterlønn til tidligere redaktør Helge Øgrim, samt sluttpakke til en ansatt i annonseavdelingen.
Og som Medier24 skrev i sommer, ble dette ikke dekket av Journalistens egen økonomi - men avdelingen fikk en ekstra overføring på 1,1 millioner kroner fra Norsk Journalistlag.
I tillegg til de 3,9 millioner NJs medlemmer allerede betaler i «abonnement».
Men dette er ikke den eneste «unøyaktigheten» i Journalisens egen omtale av fagforeningens (og fagbladets) økonomi i fjor.
Å unnlate å fortelle om hele bildet bak overskuddet er en ting. Men å begå rene faktafeil er ikke helt greit.
I saken signert redaktør Martin Huseby Jensen heter det at «i fjor hadde fagbladet en annonsevekst på 8 prosent».
Det er jo ikke vekst, men en nedgang på 269.000 kroner og en annonsesvikt på 11 prosent.
Her kan det virke som at fagbladets redaktør velger å bruke resultatet målt mot eget budsjett når han sier at fagbladet hadde en annonsevekst på 8 prosent.
Det er selvsagt hyggelig å levere over egne budsjetter, men når man i offentligheten snakker om regnskapstallog økonomiske resultater, har budsjettoppnåelse selvsagt ingenting med vekst å gjøre.
Hvorfor skriver vi så om dette?
Om Journalistens regnskapstall og utvikling? Og Helge Øgrims etterlønn i fjor sommer?
Man kan mistenke og mene at vi gjør det for å kritisere en konkurrent. De beskyldningene får og kan vi leve med.
Det er heller ikke ofte vi skriver om Journalisten. Det ble naturlig nok flere saker rundt Øgrims avgang i fjor sommer, men siden da har vi skrevet lite om fagbladet. Og det prinsipielle og enkle svaret må bli:
Fordi det er ingen andre som gjør det.
På samme måte som Medier24 nok ikke begår veldig kritisk journalistikk om Medier24 (det må andre gjerne gjøre!), er det ikke mye debatt omJournalisten i fagbladets egne spalter og flater.
Dette er tross alt et fagblad som får nesten 4 millioner kroner i årlige overføringer fra Norsk Journalistlag; medlemmene betaler rundt 450 kroner i «abonnement», som en del av en allerede høy fagforeningskontigent. Til en organisasjon som opplever medlemsflukt og påfølgende økonomiske utfordringer.
Hvordan både NJ og Journalisten forvalter disse inntektene, er selvsagt medlemmene interessert i.
I fjor sommer var det for eksempel ingenting å lese om Helge Øgrims etterlønn i fagbladet, og det er grunn til å tro at denne nyheten aldri hadde nådd offentligheten - og NJsmedlemmer - hvis ikke Medier24 hadde omtalt det.
Responsen på våre saker om hans avgang tydet på at dette var meget interessant for våre lesere, mange av dem medlemmer i NJ.
Og gårsdagens beskrivelse av egen annonseutvikling var rett og slett feil.
Vi har ikke lyst til å bruke det misbrukte amerikanske populistiske uttrykket om sånt, men her er ikke journalistikkens fagblad langt unna.
Mens vi først er inne på tall:
Journalisten.no omtalte i fjor høst sin trafikk som 34.000 unike brukere per uke, i materiellet som ble sendt ut til potensielle annonsører.
Vi kan bare gjenta vår utfordring fra i fjor til våre konkurrenter: Om å vise tallene sine gjennom offisielle målinger, ikke bare dele egne fortellinger om interne målinger.
Og historiefortellingen rundt fjorårets annonseutvikling gir i hvert fall ikke større tillit til Journalistens omtale av egen trafikk.
For ordens skyld: Journalisten.no ved redaktør Martin Huseby Jensen er tilbudt tilsvar til denne kommentaren, men har så langt ikke ønsket det.