Professor Terje Tvedt og justisminister Sylvi Listhaug.Edvard Thorup / Scanpix
Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?
- Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug, skriver Kjetil Rolness.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
KJETIL ROLNESS, sosiolog og skribent
Faktisk.no har funnet en feil i én setning i Terje Tvedts mye omtalte og omstridte bok, «Det internasjonale gjennombruddet».
Og når Sylvi Listhaug anbefaler boken og gjengir feilen (i Politisk kvarter og på sin Facebook-side) må selvsagt landets nye sannhetspoliti sette inn ressurser på saken.
Hva oppnår de med det? Å gi inntrykk av at professoren ikke har grunnlag for sine påstander om befolkningsveksten i Norge. Noe som ikke stemmer.
Å få oss til å tro at dette rokker ved bokens konklusjoner. Noe som heller ikke stemmer.
Å skape fokus om uvesentligheter i stedet for en viktig samfunnsendring. Noe som er synd. Fordi vi ikke kan debattere innvandring uten å skjønne hvordan demografien i Norge endres.
Her er saken: På side 112 i boken - ikke på s. 209 som Faktisk.no påstår (!) - står det:
Faktisk.no fastslår at dette er «faktisk helt feil». Tall fra FN viser at Norge bare hadde en befolkningsvekst på 20,2 prosent, mens veksten India var i på 37,9.
Det er en grei påpekning. Rett skal være rett. Det mener også Tvedt, som i sitt tilsvar forklarer at feilen skyldes en ren inkurie. Det skulle rett og slett stå Kina, og ikke India.
I perioden 1995-2016 opplevde Norge relativt sett en større befolkningsvekst enn India og en større netto innvandring enn USA noensinne hadde etter borgerkrigen.
Norge hadde en større relativ befolkningsvekst enn verdens mest folkerike land. Dét var poenget. Og et poeng som kanskje fortjener et lite «jøss»?
Men Faktisk mener åpenbart at de har påpekt noe viktig. Og de gir seg ikke med det. De opplyser at de også skal sjekke setningens andre fakta - om USAs innvandring. Og de legger til:
«Det er ingen notehenvisning til disse opplysningene og det er eller heller ikke referert til kilder på andre måter.»
De som ikke har lest Tvedts bok kan dermed lett tro at henvisningene til India og USA er det eneste eller det viktigste «beviset» han bruker for å vise at befolkningsveksten i Norge har svært høy. Og at han mangler kilder.
Det stemmer at noter mangler i den aktuelle setningen, og burde ha vært med. Det stemmer også at de fem notene i det lange avsnittet som setningen inngår i, burde vært mer presise.
Men her er mange tall. Om Norge. Og de stemmer. I den grad tall fra SSB gjør det.
Og de forteller om en dramatisk endring av den norske befolkningens størrelse og sammensetning:
Og Tvedt fortsetter:
Men i stedet for de sentrale spørsmålene - om flerkultur, om «norske verdier», om møtet med islam, så kan vi selvsagt snakke om - eller godte oss over - tabben det er å sammenligne den norske befolkningsveksten med India i stedet for Kina.
Selv om feilen - som Tvedt påpeker i sitt svar - verken har betydning for analysen, og eller gjør befolkningsveksten i Norge større eller mindre. Selv om han altså viser til mange andre og riktige SSB-tall om denne veksten. Selv om Listhaug refererte til to av disse i sin Facebook-oppdatering.
50 år etter at Seip talte, var det i Norge 700 000 innvandrere og 150 000 innbyggere født av innvandrede foreldre. Av den totale befolkningen hadde nå vel 16 prosent innvandrerbakgrunn, og de kom fra hele verden. Og få, om noen andre, vesteuropeiske land økte sin befolkning fra 1990-årene til 2016 så raskt i forhold til folketallet som Norge. Ifølge SSB vokste befolkningen i Norge med nesten en million mennesker i løpet av en periode på 13 år, og mer talende; med ca. 25 prosent i løpet av vel et tiår.
Og ikke i noe annet land ble majoritetsbefolkningens andel redusert så fort som i Norge. Fra å være 99,9 prosent av befolkningen i 1963 utgjorde hva som etter hvert ble kalt «norskinger» eller «etniske nordmenn» eller majoritetsbefolkningen, i 2016 ca. 75 prosent, og prosenten falt fra ca. 85 prosent til ca. 75 prosent i løpet av en tiårsperiode. Norge opplevde i perioden 1995–2016 relativt sett en større befolkningsvekst enn India og en større netto innvandring enn USA noensinne hadde etter borgerkrigen 1860–65.
Bare i tiåret 2004–13 økte den med en halv million, samtidig som tallet på «etniske nordmenn» sank med 4400. I 2016 bodde det 265 721 personer med asiatisk og 114 305 med afrikansk bakgrunn i Norge. Disse gruppene hadde økt fra 0 til rundt 8 prosent av befolkningen i perioden. Norges befolkning ble altså i løpet av det internasjonale gjennombruddet radikalt forandret, og med varige, ugjenkallelige konsekvenser.
Og selv om Faktisk til slutt kommer med en opplysning som bekrefter hovedpoenget: «Hvis vi sammenlikner befolkningsveksten i Norge med resten av Europa, ser vi at Norge er blant landene med høyest befolkningsvekst i forhold til folketall.»
I hvilken grad var dette en villet og planlagt utvikling styrt av landets politiske ledelse? Og hvilke politiske krefter var det som kom til å bestemme endringene i den norske befolkningsstrukturen? Hvordan ble flyktninger og innvandrere møtt av det norske samfunnet? Dette er helt sentrale spørsmål i nyere norsk historie.
Tvedt kunne like gjerne brukt en sammenligning fra artikkelen om Norges befolkning i Store Norske Leksikon:
Norge har nylig opplevd en større relativ befolkningsvekst enn hele … Jorden.
Hvor mange nordmenn er klar over dette? Hvor mange vet dette har skjedd selv med et synkende antall «etniske nordmenn», slik at hele økningen skyldes innvandring?
Selv mange som deltar aktivt i innvandringsdebatten tror fortsatt at Norge har hatt en streng innvandringspolitikk de siste tiårene. Noen av dem jobber som politiske kommentatorer i store aviser.
Derfor trenger vi bøker som uten omsvøp slår fast at størrelsen og strukturen på den norske befolkning er betydelig endret på ganske få år, og at dette gjør noe med norsk kultur, politikk og religion. For ikke å snakke om arbeidsliv og velferd, som Tvedt ikke skriver om.
Innvandringen var særlig stor etter 2006, og i de fem årene 2006–2010 hadde Norge en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,18 prosent årlig og lå i disse årene på nivå med og til dels høyere enn veksten i Jordens samlede befolkning som hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent i denne femårsperioden.
Vi må dessuten regne med at trenden vil fortsette. SSB er selvsagt de første til å understreke at anslagene for hvor mange som vil innvandre til Norge i framtiden, er usikre. Men her er hovedalternativet i byråets befolkningsframskrivinger:
Det betyr ikke at dette tallet er sannhet. Eller at det nå gjelder å bli skremt.
Det betyr bare at det er faktisk helt feil å ikke ta denne utviklingen på største alvor, i stedet for å henge seg opp i irrelevante og avsporende faktafeil.
Årlig nettoinnvandring på over 25.000 gjennom mesteparten av århundret. En økning i antall (første generasjons) innvandrere fra 700.000 i dag til 1,7 millioner i 2060.