- EVA STENBRO, journalist og konserntillitsvalgt i Amedia
Teksten er opprinnelig en Facebook-status, som vi har gjengitt med Stenbros tillatelse.
JEG SER AT flere og flere av mine FB-venner poster statuser hvor de fraber seg ytringer om dette og hint i sin newsfeed på Facebook.
De som ikke retter seg etter disse «påleggene», vil bli slettet som venn, blokkert eller whatnot.
Da tenker jeg, virkelig?
Er det slik vi ønsker å ha det? Vil vi ha et meningsdiktatur hvor de som ikke mener de riktige tingene skal fryses ut og isoleres?
DET SNAKKES så varmt om ytringsfrihet. Om retten til å ytre seg og om de demokratiske verdiene.
«Jeg liker ikke det du sier, men jeg forsvarer din rett til å si det».
Høres det kjent ut?
Ytringsfrihet innebærer ikke at man kan si det man vil. Å oppfordre til ulovlige og straffbare handlinger, er forbudt.
Så nei, å foreslå å «kastrere alle muslimer» er ikke en ytring som omfattes av ytringsfriheten.
Å ytre rasistiske og hatefulle utsagn er heller ikke greit, ei heller å spre informasjon som er underlagt taushetsplikt.
MEN POLITISKE MENINGER faller inn under ytringsfriheten.
Det ER lov å mene at landegrensene skal stenges. Dét er en politisk ytring som er helt innafor.
Det ER også lov til å mene, at det å mene at man bør stenge landegrensene, er hoppende galt.
Men det betyr ikke at de som ønsker å stenge landegrensene er rasister, nazister eller idioter.
De er kanskje bare veldig redde.
DET ER MANGE som er redde og engstelige i dag.
Og når man er redd og engstelig, så hjelper det å snakke om det. Det verste vi kan gjøre på en dag som dette, er å legge lokk på debatten.
Å be folk båndlegge seg. Å stemple dem som er kritiske til økt innvandring, som muslimhatere og fremmedfiendtlige. Det er rett og slett ganske ufint.
Det hender jeg har lyst til å slette FB-venner som ikke mener det samme som meg, men så sier jeg til meg selv at «de som ikke står for noe, faller for alt».
Og jeg vil ikke være en som faller for alt.
MEN ALLER MEST irriterer det meg når folk skal sette grenser for hva det er greit å mene, og hva det ikke er greit å mene.
- Hvis angrepene i Paris bremser viljen til å hjelpe flyktninger hit i trygghet, er vi større mordere enn terroristene, skrev en av mine FB-venner i natt.
Seriøst? Er de det? Mordere?
Jeg vet ikke lenger hva som er verst, av de brune meningene som flyter rundt på FB og det meningstyranniet som enkelte postulerer.
MEN EN TING vet jeg: Jeg sletter dere aldri som FB-venner. Dere skal få slite med meg helt til dere skjønner at vi ikke kommer oss gjennom dette uten meningsutveksling, en solid takhøyde og ikke minst – å akseptere at andre ikke nødvendigvis ser virkeligheten gjennom våre egne briller.
Så jeg har valgt å beholde dere i mitt FB-univers, fordi jeg har tro på integrering. Det er best slik.
