Å klage til PFU, for deretter å trekke klagen 24 timer før behandlingen, fremstår veldig, veldig useriøst

Innlegget ble først publisert i Europower og er gjengitt med tillatelse.

I april i år fikk redaksjonen i Europower en e-post fra Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge. Han reagerte på at vi hadde intervjuet hans sjef, styreleder John Fiskvik.

Vi hadde gjengitt Fiskvik omfattende, og sendte den delen av artikkelen som Fiskvik var en del av, til sitatsjekk – som selvsagt ble godkjent. Vi skrev jo akkurat hva styrelederen sa.

Grav reagerte på at vi også refererte til kritisk omtale på Motvind. Dette er helt elementær journalistikk, men det kan vi ikke forvente at alle forstår.

Da vi avviste Gravs krav om å endre artikkelen, var svaret: «Da tar vi det videre til PFU».

Blir ofte truet med PFU

PFU er Pressens Faglige Utvalg, klageordningen for at det redaktører velger å publisere, skal kunne bli gransket og eventuelt kritisert. Blir Europower felt i PFU, plikter vi å publisere avgjørelsen og kritikken mot oss.

Å bli «truet» med å ta en sak til PFU, er ikke noe nytt. Det er det relativt mange som gjør. En typisk karakteristikk i disse sakene er at de gjerne involverer en som er misfornøyd med at artiklene våre ikke fremstår som reklame på deres vegne.

Jobben vår er ikke å skrive panegyriske artikler om hvor flinke folk er. Vår oppgave er å fortelle om hva som faktisk skjer i bransjen. Enten det er, som i dag, en daglig leder som ikke vet hvorfor regnskapet er forsinket – eller at vi avdekker hva som er Motvinds faktiske strategi.

Vi skrev ikke noe i egne spalter om at Motvind klaget oss inn til PFU. Vi konkluderte i redaksjonen med at vi som har makt til å publisere, ikke bør bruke egne spalter til å forhåndsprosedere saker i PFU. I tillegg: en klage til PFU er egentlig ikke veldig interessant for omverden – med mindre vi faktisk blir felt for å ha gjort en dårlig redaksjonell jobb.

Trakk hele klagen 24 timer før behandling

PFU skulle behandlet klagen i dag, onsdag.

I går kom den nedslående meldingen om at Motvind har trukket klagen mot oss. Det er veldig synd. Offentligheten hadde fortjent at det ble satt søkelys på saken, der vi utøvet elementær, kritisk journalistikk på en maktfaktor i samfunnet.

For det er Motvind. I flere år har de nærmest diktert debattklimaet rundt vindkraftprosjekter.

Motvind kan ha gode poenger. Noen vindkraftutbygginger har vært feilgrep.

Men Motvind er også, satt på spissen, fundamentalister. Når man er for eller mot noe, uansett, blir det umulig å ta organisasjonens argumenter for god fisk – fordi vi vet at de aldri vil akseptere argumenter for vindkraft. Det er oppskriften på fundamentalisme.

Da vi i går ba Motvind kommentere at de trekker klagen like før den faktisk skal behandles for åpne dører, var påstanden at de hadde oppnådd det de ønsket med klagen:

– Vi har fått frem poenget vårt, og trenger ikke medhold i PFU for å ytterligere forsterke det, svarte Grøtta Grav.

Må tørre å gjennomføre

Det er veldig betenkelig hvis en part bruker en PFU-klage for å få oppmerksomhet om uriktige påstander, for så å trekke klagen før behandlingen. Det er et rent misbruk av ordningen.

Å fremme beskyldninger uten å tørre å gjennomføre, skader debattklimaet. Er det noe diskusjonen rundt utbygging av fornybar energi virkelig lider under, er det useriøse aktører og vanvittige påstander. Å klage til PFU, for deretter å trekke klagen 24 timer før behandlingen, fremstår veldig, veldig useriøst.

Jeg kan jo bare spekulere i årsaken til at klagen er trukket. Det er lett å konkludere med at klagen var fullstendig grunnløs – men at det ga billige poenger fra april til nå å klage oss inn.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.