Espen Teigen.
Erik Waatland
KOMMENTAR:
Den «vitenskapelige» Joe Biden
«Selv om man ikke liker Donald Trump, er det all grunn til å dekke demokratene i USA med kritisk sans», skriver Espen Teigen.
Med en av de kleineste videoene av en amerikansk politiker, erklærte borgermester av Chicago, Lori Lightfoot at «vitenskap er tilbake» i USA. Ikke lenger skal det være konspirasjoner, hjemmesnekrede teorier og særgrupper som får fordeler på bekostning av vitenskapen. Vår felles sannhet.
Eller?
Store deler av norsk presse pådro seg en umiddelbar nyforelskelse i det Joe Biden ble innsatt som president. Under innsettelsen var det bare tårene som manglet på NRKs spesialsending. Du måtte over dammen til MSNBC for å se en TV-anker gråte kontinuerlig under innsettelsesseremonien. Der borte lignet det sekt-tendenser på enkelte TV-kanaler.
Det kan synes at denne nyforelskelsen har smittet over i politikken. Et eksempel er NRK-korrespondent Veronica Westhrins korrespondentbrev om skolene som har vært stengt i snart et år. Hun er meget opptatt av barnas skjermbruk, og det er vel og bra – men hovedkonflikten i det som fremstår fryktelig merkelig i norsk sammenheng, vier hun ytterst liten oppmerksomhet.
Mektige fagforeninger
I Norge har vi for lengst stadfestet at barn i liten grad bidrar til smitte. På grunn av vitenskapen. Dette er også godt kjent i USA, hvor en studie allerede i april stadfestet at barn får milde symptomer, og at det er ytterst lite å frykte. Derfor har den norske regjeringen og opposisjonen vært samstemt om at man skal gjøre alt annet før man stenger ned skolene.
I USA derimot, har fagforeningene tatt over diskusjonen. Som Westhrin påpeker i sitt korrespondentbrev, har skolen for hennes barn vært stengt i nært et år.
I stedet for å lytte til vitenskapen, som var et sentralt mantra under hele Bidens valgkamp, har administrasjonen gjort et knefall for mektige lærerfagforeninger som kommer med store valgkampbidrag. I 2019-2020 ga de to største lærerfagforeningene 52 millioner dollar (443 millioner kroner) til demokrater og demokratisk-støttede grupper. I tillegg kommer den kraftfulle støtten i form av organisasjonsarbeid og mobiliseringsevne. Fagforeningene er en stor maktfaktor i primærvalgene, og bruker aktivt sin faglige stilling i samfunnet – og er blitt tett knyttet til demokratene.
Før fagforeningene godkjenner at skolene skal åpnes, skal det gjennomføres endeløse lister med krav. Det får merkelige utslag. I demokratiske områder er de lydige til fagforeningene, som for eksempel i Washington D.C. hvor Westhrin bor. I Florida, hvor den republikanske guvernøren Ron DeSantis har valgt en helt annen linje, er nå de aller fleste barn tilbake på skolen. Det er lite som indikerer at det har vært noen katastrofe. Ifølge NBC ligger Floridas smitterate blant barn litt under California, som har ført blant landets strengeste linjer.
Hele veien gjennom pandemihåndteringen ble vi også minnet på hvordan Trump ikke lyttet til fagfolk som smittevernsjef Anthony Fauci og CDC. Men det gjelder også under Biden. CDC har kommet med klar beskjed om at det er liten risiko for betydelige smitteøkninger som konsekvens av skoleåpning.
Verst for de fattige
Konsekvensene er enorme. Stadig flere stryker i fag. Færre melder seg opp til fag. FN har antatt at rundt 24 millioner amerikanske barn risikerer å droppe helt ut av skolen på grunn av skolestengingene.
I tillegg har skolene en sosial kostnad vi ikke ser i Norge. Amerikanere jeg kjenner har i årevis fortalt om barn som sover på skolene, tar tilflukt der når det er ekstra kaldt og familien ikke har råd til oppvarming – eller for å få det ene ordentlige måltidet i løpet av dagen. Likevel settes altså lærerfagforeningenes ønsker foran både utdanningen og de grunnleggende behov for barna. Det er en konflikt som hadde fortjent ordentlig dekning.
Donald Trump henger fortsatt over den amerikanske offentligheten som en mørk skygge. Han var en kontroversiell president, og ulikt noe vi har sett maken til. Det var helt greit for norsk media å kjøre et tøft spor mot en sittende president. Det var også mange norske USA-eksperter som fylte inn adjektivene for å kunne lage gode vinklinger.
Men selv om man ikke liker Donald Trump, er det all grunn til å dekke demokratene i USA med kritisk sans. Nylig ble det avdekket en enorm skandale i New York City, hvor guvernør Andrew Cuomo fikk en egen Emmy-pris for hans stødige pressekonferanser i startgropen av pandemien. Tall over dødsfall på sykehjem er tilbakeholdt – blant annet for å ikke gi Trump ammunisjon. Hans stab er tatt for å drive med grove trusler mot folkevalgte som pirket borti det rosenrøde maleriet. I god Trumpsk ånd har den demokratiske kjæledeggen som jevnlig har blitt intervjuet av sin egen bror på CNN, gått til angrep på media for å skape skandalen.
Mannen som var en helt for store deler av den amerikanske pressen, viser seg å egentlig ha opptrådt rimelig likt med Donald Trump. Skjult viktig informasjon, og oppført seg som en forferdelig bølle når noen stilte spørsmål.
Norsk presse trenger ikke å møte Joe Biden med den samme intense og kritiske sansen som Donald Trump trengte. Men for de 24 millionene som risikerer å droppe ut av skolen, og de barna som får det langt vanskeligere hjemme i et år sammen med nylig arbeidsledige foreldre, hadde fortjent at noen stilte spørsmål med hvorfor store fagforeninger skal sitte med slik makt. På bekostning av barnas beste og stikk i strid med vitenskapen.