Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) fikk i vinter rapport om NRKs ansvar for mediemangfoldet av Mari Velsand direktør i Medietilsynet.Lise Åserud / NTB scanpix
Forrige uke gikk høringsfristen ut for Medietilsynets rapport om NRK. Sjelden har jeg lest en slik samstemt slakt
- Knusende dom over rapporten. Har Medietilsynet kompetanse til å vurdere sine egne funn?, spør Erik Stephansen.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på eget nettsted
Som kjent la Medietilsynets direktør Mari Velsand i april fram sin rapport om "hvordan NRKs innhold, særlig digitalt, påvirker tilbudet til aktører som lever av egne inntekter".
Flere av reaksjonene som kommer fram i høringsrunden dreier seg både om prinsipielle, innholdsmessige og metodiske svakheter med rapporten.
Men den som på folkelig vis best forklarer hva konkurransen fra det nå streikerammede NRK egentlig dreier seg om, er høringsuttalelsen fra Finnmark Dagblad / iFinnmark:
Her beskrives dagliglivet i "landets skjøreste medieøkonomi" med to eksempler der NRK går i direkte konkurranse og kannibaliserer på stoff som produseres i de lokale mediene.
Første eksempel: iFinnmark meldte først om at verdens rikeste mann, Jeff Bezos, for kort tid siden var på besøk i Alta. Altaposten fulgte opp med en sak (for betalende abonnenter) med personalet på Jotka fjellstue, hvor Bezos hadde vært på besøk.
"Det var ikke mange timene de fikk ha saken bak betalingsmur før NRK hadde ringt samme kilde og laget en tilnærmet lik sak, som selvsagt ble kjørt åpen."
Andre eksempel: Det gikk ras i Stallogargo i Kvalsund i påska. iFinnmark var først ute med et "plussintervju" (for betalende abonnenter) med en person som ble stående fast. Noen timer etter kjører NRK ut en sak med tilnærmet samme innhold. Åpent.
"Det samme skjer få dager etterpå da bilen var bestjålet mens den sto fast i rasområdet. NRK kommer kort tid etterpå med samme sak åpent som iFinnmark har for sine abonnenter."
Altså to konkrete eksempler der NRK kopierer og "stjeler" saker fra lokale medier, og ødelegger muligheten for å tjene penger på det som er selve forretningsmodellen til lokalavisene her i landet.
Finnmark Dagblad spør derfor oppgitt:
"Er det statens oppgave å finansiere en undergraving av forretningsmodellen til lokale medier med betalt innhold?" Og konkluderer selv: "Den største trusselen mot betalt, lokalt innhold er ikke Facebook. Det er NRK."
Den daglige utfordringen for mange lokalaviser som Finnmark Dagblad her tar opp, er overhodet ikke problematisert i Medietilsynets rapport.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL), feller en knusende dom over metodikken i rapporten, og konkluderer rett og slett med at "MBL kan ikke anbefale at rapportens konklusjoner brukes til å utforme fremtidig mediepolitikk".
Særlig peker MBL på at Medietilsynet bare har fokusert på NRKs netttilbud, altså nrk.no, ikke den totale konkurransekraften i kombinasjon med radio og tv.
I tillegg peker de på NRKs tette forhold til Facebook og andre sosiale medier, i en situasjon der særlig Facebook og Google har overtatt nesten hele annonsegrunnlaget som mediene tradisjonelt har levd av.
"Rapporten har i hovedsak fokusert på bruksmangfold, ikke den effekten NRK har på de private mediehusenes største konkurrenter på annonsemarkedet, spesielt Facebook. NRK bidrar med trafikk, brukerdata og kredibilitet til denne aktøren, som tar en stor og økende andel av det digitale, norske annonsemarkedet, og alene har større digitale annonseinntekter enn en samlet avisbransje", heter det fra MBL.
At NRK på denne måten er med og styrker den norske mediebransjens sterkeste, globale konkurrent, nevnes overhodet ikke i Medietilsynets rapport.
Både Amedia og TV 2 støtter seg i stor grad til MBLs høringsuttalelse. TV 2 sier rett ut at Medietilsynets rapport er "uegnet som faglig grunnlag for fremtidens mediepolitikk".
Det mener også Schibsted, som eier Aftenposten, VG og regionaviser som Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad mm. Aviskonsernet går nærmere inn i at Medietilsynet utelukkende tegner et nåtidsbilde - i en situasjon der avisene nettopp har klart å trekke til seg de mest betalingsvillige digitale abonnentene.
Hvordan situasjonen blir når de mindre betalingsvillige skal velge mellom gratistjenesten til NRK og betalt abonnement, sier Medietilsynets rapport ingenting om.
Rapporten gjør nemlig ikke noe forsøk på å fange opp trendene i bransjen, men gir bare et øyeblikksbilde som Schibsted mener er direkte villedende:
"Dette blir som å ta bilde av en person i fritt fall, analysere bildet og konkludere med at det står bra til med vedkommende", heter det.
Schibsted viser også til situasjonen i flere av våre naboland, for eksempel Danmark - der Danmarks Radio (tilsvarende NRK) kan se fram mot en reduksjon i inntektene på 20 prosent. Og Finland, der finansieringen av YLE (samme) er frosset i tre år for å bremse ubalansen mot de ikke-statlige aktørene.
I Sverige virker det som om politikerne ønsker betydelige innstramninger i aktiviteten til Sveriges Radio online. Altså i retning Tyskland, som "i flere år har hatt et eksplisitt forbud mot at public service skal publisere tekstbasert, avislikt innhold digitalt", heter det.
Så da kan vi spørre:
Hva er det myndighetene i disse landene har skjønt som Medieetilsynet i Norge ikke har skjønt?
Schibsted reiser etter min mening også et viktig prinsipielt spørsmål, som kan være med og forklare hvorfor Medietilsynet er kommet så skjevt ut:
Når tilsynet redegjør for det teorietiske og prinsipielle utgangspunktet for en av rapportene de bygger sin konklusjoner på, heter det nemlig:
"De kommersielle aktørene er avhengig av å tilby et produkt som er differiensiert fra NRK sitt gratisprodukt dersom de skal kunne ta betalt for tilbudet sitt."
Virkelig? Mener de virkelig at det er de ikke-statlige aktørene som skal tilpasse seg den statlige aktøren og ikke omvendt?
Jeg har i en tidligere kommentar trukket fram det underlige eksemplet Sogn og Fjordane - et fylke som jo er særegent på nesten alle måter. Også Schibsted nevner dette, og skriver rett ut at de "aksepterer ikke" at Medietilsynet trekker så vidtrekkende konklusjoner basert på et så spesielt fylke.
Her trekker Schibsted også fram Medietilsynets påstand om at "distriktsprofilen er ifølge forskerne NRKs sterkeste bidrag til mediemangfoldet ettersom regionale medier mer eller mindre er fraværende i Norge".
Les gjerne den påstanden en gang til.
For dette er nok en vurdering som f.eks Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen er uenig i, påpeker eieren av flere regionale medier lakonisk.
For egen del vil jeg tilføye: Snakk om å feiltolke situasjonen, snakk om å snuble i årsak og virkning.
For å holde oss i Sogn og Fjordane, som jeg tilfeldigvis har nærmere kjennskap til:
Her har avisa Firda i Førde i årevis forsøkt å skaffe seg en "fylkesposisjon", siden både sentralsykehuset og flere andre fylkesfunksjoner ligger her - og fordi Førde ligger nokså midt i fylket.
Men de har ikke klart det. En viktig årsak? NRK Sogn og Fjordane, selvfølgelig. For å sitere min egen kommentar Medietilsynet svarer ikke på spørsmålet fra 10. april:
Den eneste medieaktøren som, ved hjelp av statlige midler, dyktige folk og en ekstraordinær nynorsk-posisjon, har klart å bygge opp en solid fylkesplattform er - ganske riktig: NRK Sogn og Fjordane.
At ikke Medietilsynet er i stand til å se dette, men i stedet klarer å vri det til at det er "snille" NRK som nærmest har fylt et slags "tomrom" her, er for meg nesten uforståelig.
Men bare nesten. For det er også et symptom.
Et symptom på at Medietilsynet - i alle fall på noen av rapportens områder - ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere de medieøkonomiske konsekvensene av sine egne funn.