Forbrukere og særlig unge skal ikke bli lurt av reklame som ikke merkes som reklame, understreker tilsynsmyndighetene.

Illustrasjonsfoto - Gorm Kallestad, Scanpix

Reklame er en ærlig sak. Men dere må huske å merke - og bedre enn det gjøres i dag

KRONIKK: - Ingen skal bli lurt. Derfor har Forbrukerombudet og Medietilsynet gått sammen om nye veiledere, skriver Elisabeth Lier Haugseth og Gudbrand Guthus.

Publisert 06.06.2017 - 08:38

Denne artikkelen er over to år gammel.

ELISABETH LIER HAUGSETH, forbrukerombud
GUDBRAND GUTHUS, områdedirektør i Medietilsynet

Elisabeth Lier Haugseth, forbrukerombud.

Å reklamere for en merkevare er en ærlig sak, men ingen skal bli lurt til å tro at reklame ikke er reklame.

Derfor har Forbrukerombudet og Medietilsynet gått sammen for å sørge for at sosiale medier-aktører får god informasjon om hvordan de kan merke reklame enkelt, klart og tydelig.

Markedsførere og annonsører har lenge sett verdien av å selge seg inn hos populære bloggere, youtubere og andre såkalte influencere, som når målgruppene direkte og med stor påvirkningskraft.

De flinkeste influencerne har lyktes med å skape så stor interesse og begeistring for innholdet sitt, at de følges av tusenvis, mens annonsørene kappes om å benytte dem som markedsføringskanaler. Bak står i mange tilfeller profesjonelle annonsenettverk som Nordic Screens, Splay, blogg.no og andre byråer, som kjemper om å få de beste i sin stall. Nettverkene kobler rett merkevare med den rette influenceren, slik at markedsføringen effektivt blir styrt mot målgruppa.

Hvor stort dette er illustreres blant annet ved Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse fra i fjor som viste at 75 prosent av guttene og 46 prosent av jentene i alderen 15–16 år bruker videotjenester som YouTube og Vimeo daglig. De største norske youtuberne har ifølge Nordic Screens’ toppliste flere millioner visninger per uke.

Et raskt oppslag på blogglisten.no viser at de mest populære bloggerne her har opp mot 50 000 daglige lesere.

Samtidig viser den samme undersøkelsen fra Medietilsynet at 66 prosent av unge fra 9 til16 år mener reklame på internett, sosiale medier og blogger er kjedelig eller irriterende. Da tenker de neppe på youtuberen de daglig fortsetter å følge sammen med mange tusen andre. Tallene sier trolig mer om hva de oppfatter som reklame.

Og det er ikke så rart. Reklamebudskapene i blogger, på Instagram, Snapchat og i YouTube-videoer kommer i mange ulike innpakninger. Det kan være vanskelig å kjenne igjen reklame i form av en anbefaling fra en som gjerne vil være bestevennen din på nett og dele alt med nettopp deg, inkludert favorittsminken, det nye kjøkkenet, den kjempegode ferdigpizzaen, den sponsede ferieturen, frisørtimen eller spabehandlingen.

Influencerne lever av tilliten de har hos følgerne sine. Kartlegging og tilsyn på dette feltet viser også at mange merker reklamen, men på svært forskjellige måter og med begreper som kan være vanskelig å forstå, særlig for unge følgere. Vi har fått tilbakemeldinger fra både influencere og nettverkene om at de ønsker å være åpne og ærlige, men at det savnes enkle og tydelige retningslinjer.

Derfor har vi sammen utviklet nye veiledere for å gjøre reglene på dette området så enkle som mulig. Ved å følge disse skal det være lett å merke innhold med reklame tydelig, enten det er på YouTube, blogger, Snapchat, Instagram eller andre plattformer.

Vi vil fortsatt ha tett dialog både med influencerne og de profesjonelle annonsenettverkene, og forventer at de vil sørge for et tydelig skille mellom reklame og annet innhold.

For å reklamere for produkter og tjenester er en ærlig sak.

Men hvis reklame ikke merkes som reklame, risikerer aktørene at forbrukerne mister tilliten til dem. I tillegg kan de bli møtt med økonomiske sanksjoner.