«Jeg regerer sterkt på Eilif Aslaksens beskyldninger, og kjenner meg overhodet ikke igjen»

• RAVDNA BULJO GAUP, nyhetsredaktør i NRK Sápmi

Eilif Aslaksen fikk forrige helg Finnmark journalistlags journalistpris for sitt arbeid med å offentliggjøre reintallene i Finnmark.

Det er vi i NRK Sápmi veldig stolte av, fordi vi la ned mye arbeid i gjennomføringen av prosjektet og at vår medarbeider Eilif Aslaksen klarte å grave frem nye og vesentlige opplysninger om reintallsproblematikken.

I forbindelse med journalistkonferansen ”Svarte natta” forrige helg valgte Aslaksen å beskylde hans daværende arbeidsgiver for at oppfølgingen av hans gravesak ikke var god nok.

Han mener dette skyldes uheldige bindinger sentrale personer i redaksjonen har til reindriftsnæringen. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i som nyhetsredaktør.

• Les mer og bakgrunnen for dette leserinnlegget på Medier24: Dagsrevyen løftet kritiske saker om reindrifta. NRK Sápmi prioriterte økonomien på Grønland

Gjennom snart 25 år i journalistikkens virke kjenner jeg utfordringene som er knyttet til det å føre en god og kritisk journalistikk i små lokalsamfunn svært godt.

Det er ikke noe som er unikt for journalister med samisk eller reindriftsbakgrunn. Tvert i mot er det menneskelig å ha et liv ved siden av jobben.

Ingen lever i et vakuum, og alle behøver en bevisst og profesjonell tilnærming til sine egne ulike roller. Selv er jeg oppvokst i reindrifta, gift med en reineier og eier rein i mitt eget merke.

Min reindriftsbakgrunn har ikke vært til hinder for at NRK Sápmi har drevet kritisk journalistikk overfor reindriften.

Under min ledelse har vi over flere år hatt et kritisk søkelys på rovdyrserstatninger i reindriftsnæringen, i tillegg til reintallsproblematikken og overbeiting av Finnmarksvidda.

Vi har samtidig hatt og har en diskusjon på hvor stort vi skal fokusere på reindriften, da faktum er at ca 10 prosent av samene er reindriftsutøvere, samtidig med det dilemmaet at reindrift er den eneste samiske næringen hvor retten til å drive med rein er knyttet til etnisitet.

Konkret til reintallsprosjektet viet jeg allikevel betydelige ressurser for at vi skulle lykkes med å sette dagsorden, skape samfunnsdebatt og å løfte disse sakene opp på et nasjonalt nivå.

Selvfølgelig har jeg vært i situasjoner hvor man kan stille spørsmål ved mine bindinger og relasjoner til reindriften.

Dette har jeg tatt opp med min nærmeste leder og mine mellomledere.

I NRK Sápmi er vi bevisst på disse utfordringene og derfor reagerer jeg sterkt på Eilif Aslaksens beskyldninger og uttalelser. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i hans virkelighetsbeskrivelse.

Det er nødvendig å kommentere en påstand fra Eilif, som faller på sin egen urimelighet.

Eilif påstår at reintallssaken ble prioritert i Dagsrevyen, men ikke i NRK Sápmi og Ođđasat.

Her er det viktig å minne om at NRK Sápmi er en del av NRK og vårt mål er nå ut med flest mulig saker på riksplan. Og slik jeg er blitt fortalt så var det ingen uenighet mellom NRK Sápmi og Eilif om at målet med reintallssaken var å nå ut med saken på riksdekkende sendinger og flater.

Vår redaksjonsledelse koblet derfor Eilif direkte med nyhetsdesken i NRK for å sikre en god dekning. At dette brukes mot oss nå, oppleves merkelig all den tid vi har som mål å nå ut med flere rikssaker fra NRK Sápmi. På nettsidene våre tronet denne saken øverst over en lengre periode.

Jeg er kry over hva vi har fått til med reintallsdekningen. Selvfølgelig kunne vi og Eilif gjort ting enda bedre, men alt i alt var det denne saken som står som en påle i nyhetsdekningen i 2014. Dette til tross for krass kritikk fra det samiske samfunnet.

Jeg tør å påstå at NRK Sápmi har en veldig profesjonell redaksjon med en klar bevissthet om at man i journalistrollen må være åpen og ryddig i forhold til sine eventuelle bindinger.

Det jeg kan konstatere er at vi har ulike oppfatninger om hvordan håndteringen av reintallssaken var. Men de etiske utfordringer vi møter på er noe som vi skal være åpne om og kontinuerlig vurdere.

Vi er sikre på at vi kan ha en god og konstruktiv diskusjon om hvordan vi skal være troverdige og at man ikke skal kunne stille spørsmålstegn ved dette.

Det at vi har journalister og andre redaksjonelle medarbeidere med ulik bakgrunn er en berikelse fordi det er med på å gi dybde og forståelse for journalistiske prioriteringer.