- EILIF ASLAKSEN, ansvarlig redaktør i Finnmarken og tidligere journalist i NRK Sápmi
Takk, nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup, for at NRK Sápmi er stolt av gjennomføringen av graveprosjektet mitt om reintallsproblematikken i Finnmark.
Og takk for at NRK Sápmi stilte store økonomiske ressurser til disposisjon for meg. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å få gjennomført prosjektet.
Så håper jeg at både du og dine sjefskolleger (og gamle sjefer) er tilfreds med å kunne skrive «derfor reagerer jeg sterkt på Eilif Aslaksens beskyldninger og uttalelser». Du håper nok at det retter opp noe av inntrykket jeg skapte av deg og dere under foredraget mitt på Svarte Natta-konferansen.
Måten du bruker ordet «beskyldninger» på avslører egentlig det meste. Angrep er det beste forsvar, heter det jo, og det ble igjen bekreftet med utblåsningen fra tidligere NRK Sapmi-sjef Nils Johan Heatta som avisen Ságat skrev om nylig.
Nå blir altså det jeg sa under Svarte Natta-konferansen karakterisert som «beskyldninger». Dette blir også betegnet som angrep og utskjelling av tidligere kolleger. Om noen hadde kalt dette for hersketeknikk fra din side ville jeg ikke vært uenig.
For å bruke dine ord: «Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i din virkelighetsbeskrivelse.»
Det aller, aller meste av det jeg sa på konferansen er å finne i metoderapporten jeg skrev i midten av januar. Den ble sendt til deg, redaksjonssjefen, magasinredaktøren (som da var fungerende NRK Sápmi-sjef) og sjefsredaktøren.
Jeg ble oppringt av fungerende sjef Ole Rune Hætta, og han hadde ingen innvendinger mot innholdet og det jeg beskrev i rapporten. Jeg spurte til og med helt konkret: «Synes du jeg skal ta ut det jeg skriver om NRK Sápmi og reindrift?», og svaret var ikke til å misforstå: «Nei, på ingen måte».
Derfor har jeg siden januar vært trygg på at også mine daværende ledere kunne stå for det som framkom i metoderapporten. Jeg vet også at du la rapporten ut på intranettsiden til nyhetsredaksjonen.
Når reaksjonene fra deler av NRK Sápmi-miljøet er så kraftige i dag, skyldes det trolig at rapporten ikke er lest. Derfor kom det jeg sa på konferansen som en bombe for mange.
Jeg oppfatter både Heattas utskjelling av meg, og ditt innlegg som et forsøk på å bortforklare din og dine lederkollegers fravær og minimal involvering i prosjektet.
Som nyhetsredaktør var det nok vanskelig å involvere deg i både planleggingen, gjennomføringen og etterarbeidet på grunn av din dobbeltrolle som reineier og nyhetsredaktør. Det jeg ikke har skrevet i metoderapporten eller sagt på Svarte Natta-innlegget, skriver jeg nå:
Heller ikke redaksjonssjefen eller sjefsredaktøren involverte seg i nevneverdig grad i prosjektet. Begge var fraværende i forhold til meg og prosjektet. Heller ikke på vaktsjefnivået var engasjementet særlig stort.
I de fleste nyhetsredaksjoner har sjefer et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging. Det kan man ikke si om NRK Sápmis nyhetsredaksjon. Fra første stund ble utkast til nettsaker og mulige vinklinger, informasjon om hva slags materiale jeg satt på og planer for reportasjeturer og formålet med disse, sendt til de ansvarlige sjefene nettopp for at det skulle bli lettere å planlegge oppfølginger.
Det skjedde minimalt, og her er nok en «bombe» fra min side:
Det ble ikke avviklet et eneste møte med redaksjonsledelsen hvor jeg var til stede for å diskutere om prosjektet. To dager før planlagt publisering fikk jeg en e-post fra redaksjonssjefen, og det var den eneste gangen hvor jeg hadde en slags dialog med redaksjonsledelsen.
Fraværet av involvering bekreftes også av antallet oppfølgingssaker som NRK Sápmis nyhetsredaksjon laget.
Det var ikke mange. Verken nyhetsredaktøren eller andre har til nå forklart hva som var årsaken. Min konklusjon – og virkelighet – er altså at bindingene til næringen gjorde det vanskelig og umulig for mange å gjøre noe som helst. Samelands største nyhetsredaksjon var handlingslammet.
Når du skriver at «vår redaksjonelle ledelse koblet derfor Eilif direkte til nyhetsdesken i NRK», så er også det en bortforklaring av min egen redaksjons fravær og manglende engasjement. Dette ligner på en ansvarsfraskrivelse. Og heldigvis: Hadde ikke jeg fått veiledning og tilbakemeldinger fra nyhetsdesken ville ikke produktet blitt slik det ble.
Det er nettopp der kompetansen og erfaringene med å jobbe med denne type prosjekter finnes. Det hører også med til historien at den redaksjonelle lederen på NRK-desken jeg hadde mest kontakt med, også fulgte opp på det menneskelige plan.
Store og langvarige prosjekter kan føre til stort press og derfor er det godt å ha noen å snakke med. Samme oppfølging kom ikke fra mine egne leder. Selv ikke medarbeidersamtale ble gjennomført.
I andre redaksjoner er det også normal prosedyre at større graveprosjekter blir evaluert sammen med den eller de som har utført jobben. Det ville vært normalt at jeg ble invitert til en gjennomgang av hva som gikk bra, mindre bra og hva man kunne ha gjort i tillegg eller annerledes.
Jeg sendte til og med en liste med forslag til oppfølginger og andre problemstillinger nyhetsredaksjonen kunne følge opp til deg, Ravdna. Det skjedde ikke noe. Hvorfor?
Det kan vel du selv fortelle, jeg vet ikke.
Videre ville det vært normalt at metoderapporten ble gjennomgått i felleskap slik at man allerede på et tidlig tidspunkt kunne ha foretatt en vurdering av habilitets- og integritetsutfordringene. Dette ville alle parter ha kommet styrket ut av.
Altså det som den nye sjefen, Mona Solbakk, nå tar til orde for. Disse mulighetene ble ikke ivaretatt i perioden etter at prosjektet var fullført fra min side, og det mener jeg er et lederansvar.
Min konklusjon av debatten som nå har oppstått er følgende:
NRK Sápmis sjefer (og tidligere sjefer) gjør alt de kan for å bortforklare hva problemet egentlig dreier seg om; nemlig at de over lang tid rett og slett har vært fraværende i nyhetsarbeidet. Jeg vet at mange av dagens ansatte deler dette synet med meg, men kulturen for å ta opp utfordringer omkring dette har ikke vært tilstede.
Jeg håper den interne kulturen i framtiden endres slik at det blir rom for debatter uten at Einar Førdes gamle «kirkegårdslignelse» brukes mot medarbeidere som ikke har det samme synet som sjefene.
Jeg har et eneste spørsmål helt til slutt:
Hvorfor forsvant reintallsprosjektet i NRK Sápmi, nyhetsredaktør Ravdna Buljo Gaup?
Så ønsker jeg deg lykke til videre i jobben som nyhetsredaktør, og håper av hele mitt hjerte at noen av mine tidligere kolleger også får noen journalistpriser etter hvert.
Jeg tror Mona Solbakk har det som trengs av lederegenskaper for at det blir virkelighet.
