Østlandets Blads Martin Gray har måttet forholde seg til en dobbeltdrapssak på Kolbotn.
Østlandets Blads Martin Gray har måttet forholde seg til en dobbeltdrapssak på Kolbotn.

DEBATT:

Et drap i nabolaget

«En dobbeltdrapssak i lokalmiljøet setter lokalavisene under press, som må balansere nærhet, etiske vurderinger og en jobb som må gjøres», skriver ØB-redaktør Martin Gray i et svar til Eskil Bjørshol i Oppegård Avis.

Publisert

Det er lett å være enig i hovedtrekkene i redaktør i Oppegård Avis, Eskils Bjørshols innlegg, som er publisert på egen side og Medier24. Det er krevende å dekke en tragedie, uansett hvilket medium man er. Men som lokalavis er det noen ekstra vurderinger og hensyn som må tas.

Presseetikken er lik for alle medier som er medlemmer i presseorganisasjonene, og er en god rettesnor, men når tragedien inntreffer er det naturlig at lokalmediene vektlegger enkelte punkter i VVP annerledes enn riksmediene.

Vi lever i, av, og med dette miljøet. Vi må stå til ansvar for våre vurderinger og valg – ikke bare i dag og i morgen, men hver dag fremover. Vi møter kilder og berørte på idrettsbanen, og i kassakøen på butikken.

Vi skal leve side om side i mange år fremover. Vi er en del av den veven som utgjør hverdagen til dem som bor her. Det forplikter.

To døde, hardt skadde mennesker i et hus, er oppsiktsvekkende og en krevende sak å jobbe med. Politiets tidlige meldinger vitnet om massiv vold. To mindreårige barn er direkte berørt av tragedien. Det er tatt ut siktelse mot den ene av de avdøde, en tidligere politimann. Og politiet er svært restriktive med opplysninger, og lite tilgjengelige for pressen.

Dette burde vi som jobber opp mot Øst politidistrikt stå sammen om å reagere på, i stedet for å fremme dårlig skjulte spark mot konkurrenter for å få noen skulderklapp i kommentarfeltet.

Store hendelser trigger vår ryggmargsrefleks: Hvilke hensyn må vi ta nå? Våre valg ble gjort ut fra det vi mente var det riktige der og da, men vi tåler å bli kritisert for de beslutningene vi tok. Om vi gjør feil skal vi lære av det.

Vår vurdering var tidlig at vi skulle være forsiktige med å identifisere åstedet i tekst og bilde, utover at det var i et nytt boligområde på Kolbotn, med et 70-talls leiligheter og rekkehus. Vi valgte bevisst bilder som tatt i en annen retning enn der drapene skjedde, og gjorde det vi kunne for å ikke identifisere åstedet. Jeg ser at Oppegård Avis valgte annerledes.

I store hendelser blir det ofte «kjør» i sosiale medier, og selv om vi i hverdagen møter mange av våre lesere gjennom våre Facebook-oppdateringer, valgte vi å ikke dele sakene våre på Facebook utover den første nyhetsmeldingen.

Vår vurdering var at om leserne ville bli oppdatert utover den første nyhetsmeldingen, så ville de finne fram til oss uansett. Dessuten ville vi slippe at utdaterte nyhetsmeldinger ville dukke opp i feeden til folk i lang tid fremover.

Andre medier legger sikkert andre vurderinger til grunn når de velger å poste alle oppdateringene i sosiale medier.

I punkt 4.6. i VVP står det: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse». Vår vurdering er at det er for tidlig og for påtrengende å ta kontakt med venner av ofrene samme dag som de mottar dødsbudskapet. Vi skal ikke være en ekstra belastning for folk som har mistet noen som er dem nær.

Varsomhet er alltid nødvendig i alvorlige hendelser, men vi må heller ikke glemme samfunnsoppdraget vi som medier har. Etter drapene på Kolbotn har vi og våre lesere en rekke spørsmål som bør besvares. Det er også vår oppgave.

Og da politiet siktet den avdøde ektemannen for drap, ble dette også en partnerdrapssak. VG viser i den SKUP-vinnende serien «Drept av sine menn», at nesten 160 kvinner er drept av sine partnere siden år 2000. Man kan velge å se det som en serie enkeltsaker, eller som et samfunnsproblem som må løftes fram og håndteres av mediene.

Det handler ikke om å vinne nyhetskampen, det handler om medmenneskelighet, skriver Bjørshol.

Men mest av alt handler det om at vi i mediene må gjøre jobben vår.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS