DSA kan bidra til å sikre pressefriheten på de globale plattformene

Pressefriheten i Norge og Norden har gode kår. Det viser pressefrihetsindeksen, som ble lagt fram av Reportere uten grenser 3. mai, på pressefrihetens dag.

Norge topper enda en gang listen, etterfulgt av Danmark og Sverige. I veldig mange andre land er situasjonen en helt annen, hvor pressefrihet og demokrati dessverre utvikler seg i feil retning.

At Norge har et sterkt mediemangfold, med uavhengige og redaktørstyrte medier, og innbyggere med en god kritisk medieforståelse, gjør oss bedre rustet enn mange andre land til å stå imot desinformasjon og propaganda formidlet på nett og sosiale medier.

I Norge møter vi desinformasjon og propaganda med redaksjonelt innhold og kunnskap, noe som bidrar til å gjøre terskelen høy for å innskrenke ytringsfriheten.

Det var ett av argumentene for at Norge ikke fulgte EUs sanksjoner om å blokkere russiske statskontrollerte medier.

Moderering av innhold utgjør den største trusselen for pressefriheten

Pressefriheten i Norge er ikke truet av statlige eller private aktører. Den største utfordringen er globale aktørers algoritmiske moderering av innhold.

I ytterste konsekvens kan det føre til at redaksjoner som ikke er avhengig av sosiale medier, faser ut formidling av innhold på globale plattformer, og at redaksjoner som fortsetter å publisere i sosiale medier, velger selvsensur for å ikke risikere å få innlegg eller kontoer slettet.

Digital Services Act – et slag i luften?

Medietilsynet ser alvorlig på disse mulige konsekvensene. Vårt oppdrag er å styrke den åpne og informerte samtalen som er forankret i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, med vekt på å fremme mediemangfold, verne om redaksjonelt innhold og styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. 9 av 10 mellom 13 og 18 år oppgir at de leser nyheter på sosiale medier, hvor sosiale medier den viktigste kilden til nyheter.

At redaksjonelt innhold er tilgjengelig i sosiale medier, er i alles interesse. Mediene får mulighet til å nå bredere ut med sitt innhold og nå nye abonnenter, brukerne får tilgang til redaksjonelt innhold på flere plattformer og plattformene får trafikk gjennom sine tjenester.

Selvsensur er en av variablene i pressefrihetsindeksen

De globale aktørene argumenterer med at de har rett til å forvalte innholdet på egne plattformer etter egne brukervilkår. Facebook nærmer seg tre milliarder aktive brukere globalt, og i algoritmenes kamp mot desinformasjon blir også redaksjonelle innlegg fjernet.

At Facebook fjernet Aftenpostens artikkel med Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen, der en naken jente flykter fra Napalmbombene, er et kjent eksempel. Artikkelen ble fjernet fordi Facebook, prisverdig nok, ikke aksepterer bilder av nakne barn på sin plattform.

Men når de globale plattformene overkjører redaktørene, blir det problematisk for ytringsfriheten. Flere politiske redaksjonelle artikler er for eksempel blitt fjernet fordi de ble identifisert som politisk markedsføring.

Skal verdens rikeste mann bestemme hva ytringsfrihet er?

Det er verdt å minne om at selvsensur er en indikator som ligger til grunn for pressefrihetsindeksen.

EU valgte nest beste alternativ for å verne pressefriheten

Rettsakten for digitale tjenester (DSA) har som mål å styrke sikkerheten for brukere av digitale plattformer.

Medietilsynet har på lik linje med norske myndigheter, øvrige EFTA-land og mange EU-parlamentarikere arbeidet for at EU skal frata plattformenes mulighet til å slette redaksjonelt innhold.

Dessverre fikk ikke dette forslaget flertall.

Motargumentet var at et vern av redaksjonelt innhold kunne misbrukes av udemokratiske stater i EU eller private aktører som sprer desinformasjon. Dessuten er en god og helhetlig definisjon av «redaksjonelt innhold» eller «redaktørstyrte medier» en forutsetning for et særskilt vern, slik vi har i medieansvarsloven i Norge. Noe tilsvarende finnes ikke på EU-nivå.

Pressefriheten kan sikres gjennom nasjonale ordninger

Når EU ga opp å sikre vern på EU-nivå, overlates oppfølgingen til medlemslandene. I Norge tok kulturminister Anette Trettebergstuen initiativ til en dialog mellom plattformer og presse for å se på mulige løsninger.

Samtidig ligger det muligheter i DSA, som pålegger globale plattformer å inkludere vern av pressefrihet i sine brukervilkår. Siden innhold reguleres av medlemsstatene, ut fra landenes grunnlover, skal håndhevingen av DSA deles mellom medlemslandene der en tjeneste holder til og der en tjeneste brukes.

Dermed reduseres avstanden mellom bruker og tjeneste, og det blir enklere å fjerne ulovlig innhold fra plattformene etter norsk lov.

Det blir også lettere å klage på vilkårlig sletting av innhold som er tillat etter brukervilkårene.

I tillegg skal det opprettes nasjonale koordinatorer, som blant annet får ansvar for å kontrollere at norske myndigheter ikke pålegger plattformene å fjerne lovlig innhold. Så lenge pressefriheten har et vern i brukervilkårene, kan det bli vanskelig å forsvare sletting av redaksjonelt innhold slik det er definert i Norge.

Norge kan gå foran med å sikre økt vern av pressefrihet

Det gjenstår å se hvordan de nasjonale ordningene i DSA blir innrettet. Men som verdens mest pressefrie land, både kan og bør Norge gå foran med å sikre økt vern av pressefriheten på globale plattformer.

Globale aktører er blitt så dominerende i Norge at de er blitt portvoktere for informasjon og medier. Det er en situasjon ingen ønsker, heller ikke plattformene selv.

Forhåpentligvis vil den pågående dialogen mellom plattformer og norske medier resultere i konstruktive løsninger. DSA blir også et viktig instrument for å balansere behovet for sikkerhet med ytringsfrihet og pressefrihet i en global offentlighet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.