Erna Solberg utfordret mediehusene på bruk av «juicy opplysninger». Slik svarer redaktørene

Forrige uke stilte statsminister Erna Solberg (H) en samlet politisk presselosje spørsmålet om de ville publisert «juicy opplysninger» - selv om det kommer fra en utydelig kilde.

Bakgrunnen for spørsmålet var det mye omtalte datainnbruddet på Stortinget i slutten av august.

– Er det sikkert at alle dere ville takket nei om at det kommer noen «juicy» opplysninger? Ville norske journalister takket nei? Er det verdt en spennende én-ukes debatt. Hadde redaksjonene gjort det selv om kilden er utydelig? spurte Solberg.

Solberg frykter at eposter som har kommet på avveie skal dukke opp foran det kommende stortingsvalget neste år og bidra til å påvirke utfallet. Hun minnet om det amerikanske presidentvalget i 2016 hvor Demokratenes kandidat, Hillary Clinton, ble hacket og overraskende tapte valget.

Redaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge, var selv til stede i salen da statsministeren stilte spørsmålet. 

Han sier at NRK aldri ville formidlet noe ukritisk fra en anonym kilde.

– Det er ingen tvil om at disse tingene her setter oss i en situasjon hvor vi må tenke veldig nøye gjennom hva informasjonen inneholder, hvor viktig den er, hvordan vi har fått tak i den og hva som er formålet med det, sier Berge til Medier24.

– Et dilemma

Berge sier at spørsmålet til Solberg går inn i et mye større problemkompleks, hvor mulighetene for å manipulere er helt andre enn tidligere.

– Det stiller store krav til oss både som journalister og redaktører. Hvordan vi forholder oss til en ny verden i form av at mulighetene for å manipulere er blitt så mye større.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, sier at problemstillingen som statsministeren løfter frem er et dilemma som har blitt diskutert innad i VG flere ganger. 

Han sier at utfordringen med slike datainnbrudd, er at informasjonen både kan ha stor offentlig interesse og samtidig være etisk problematisk å publisere.

– I slike saker gjør vi en grundig evaluering av materialet og vurderer om det er korrekt eller fabrikkert. Det krever en stor jobb. Så vurderer vi om informasjonen har tilstrekkelig offentlig interesse og om vi bør publisere det, selv om det kommer fra et datainnbrudd, sier Steiro til Medier24.

Han er sikker på at det vil dukke opp nye datalekkasjer fremover, både innenfor politikk, næringsliv, sport, finans eller andre forhold.

– VG er forberedt om at det kan komme informasjon til oss som enten er en del av en kampanje eller fabrikkerte, sier Steiro.

– I et stort datamaterialet så kan det være plassert inn falsk informasjon for å lure mediene. Derfor må man ha gode rutiner og se over det med et svært kritisk blikk, sier han.

– Kan ikke si kategorisk nei til ulovlig materiale

Ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten, Hanna Relling Berg, sier at norske redaksjoner er underlagt svært strenge etiske regler når det gjelder kildekritikk. 

– Det er ikke nok at det kommer såkalte «juicy opplysninger». Uansett hvor opplysningene kommer fra, så må de være etterprøvbare, bekreftet av flere kilder og korrekte. Her er kildekritikk så avgjørende viktig for å ikke bli lurt, sier Relling Berg til Medier24.

Hun mener i utgangspunktet at det er lite sannsynlig for at norske redaksjoner ville brukt opplysningene fra datainnbruddet, men kan allikevel se for seg et tenkt scenario.

– Når man får opplysninger så må man undersøke om det er en teoretisk mulighet for at det er av stor samfunnsmessig betydning. Da er vi pliktige til å gjøre en grundig journalistisk jobb, og vurdere om det burde komme ut til offentligheten, sier Relling Berg.

TV 2s nyhetsredaktør, Karianne Solbrække, mener at man må først definere hva statsministeren mener med «juicy opplysninger».

– De samme pressetiske standardene vil gjelde i en slik sak som i alle andre saker. Vi publiserer ikke forhold som vi mener tilhører privatlivet og som ikke er relevant, sier Solbrække til Medier24.

Hun mener at man må behandle det materialet som annen type informasjon, og ta vurderinger konkret. 

– Prinsipielt så mener jeg at vi selvfølgelig ikke skal oppfordre til lovbrudd, man at vi heller ikke kategorisk kan si nei til å benytte mulig ulovlig fremskaffet materiale.

Solbrække mener at problemstillingen er interessant da det handler om det samme som kildematerialet som er kommet frem i Wikileaks og Footballeaks.

– Kildevernet vil gjelde som i andre saker, og man kan ikke si kategorisk nei til å benytte slikt materiale. Det blir det den samme linjen som norske medier har til varslersaker, hvor det finnes lover rundt taushetsplikt som brytes slik at viktige opplysninger skal komme frem, sier hun.