- På samme måte som at alle med en telefon har et telefonnummer, bør alle på nett identifiseres med en IP-adresse

Internettleverandører bør pålegges å lagre abonnementsinformasjon og IP-adresser i minst seks måneder, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad. 

Han tror det ferske representantforslaget vil få flertall på Stortinget og viser til at det er forankret hos regjeringspartiene Høyre og Frp.

– Dette er noe regjeringen burde foreslått for lengst. Kripos har etterlyst dette i flere år, sier Ropstad til NTB.

Etter gjeldende rett skal informasjon om hvilke IP-adresser som har vært benyttet av den enkelte abonnent, slettes etter 21 dager. Blir forslaget fra KrF vedtatt vil det bli stilt krav om at denne informasjonen lagres i minst seks måneder.

Amundsen støter forslaget

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) jobber nå for å få programfestet seks måneders lagring. Han var nylig på studietur til Storbritannia, hvor IP-adresser blir lagret i ett år.

Planen er å få IP-forslaget gjennom på landsmøtet neste helg, og deretter gjøre det til en sak for regjeringen.

Landsstyret støtter forslaget, men et mindretall ville skrote det, ifølge VG.

– På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse, sier Amundsen.

– Jeg er mer opptatt av det barnet som blir utsatt for overgrep enn jeg er for at noen skal kunne skjerme IP-adressen sin. Det har jeg egentlig ingen forståelse for at noen skal ha behov for, sier han til avisen.

Mot overgrep

Ropstad mener økt lagringstid vil hjelpe politiet med å kartlegge og avsløre pedofile.

– Seksuelle overgrep mot barn er en av de verste formene for kriminalitet. Vi regner med at Stortinget stemmer enstemmig for dette forslaget. Noe annet vil være ren galskap og en komplett forsømmelse av vårt ansvar for å beskytte våre barn, sier Ropstad.

Han avviser at personvernhensyn skulle tilsi at forslaget avvises og kaller det kunnskapsløst å fremme en slik innvending

– Selv Datatilsynet har tidligere gitt grønt lys for en slik lagring av IP-adresser, sier han.

Egentlig vedtatt

Da Stortinget etter mye om og men vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i 2011, ble internett- og teletilbydere pålagt å lagre IP-adresser og annen data i seks måneder.

Datalagringsdirektivet ble senere opphevet fordi det av flere domstoler ble ansett å gå for langt i å pålegge lagring av sensitiv informasjon. Som en konsekvens av dette har ikke lagringsplikten for IP-adresser trådt i kraft, og i fravær av ny lovregulering er det derfor den gamle fristen på 21 dager som gjelder.

– Internett har gjort verden mindre, men den teknologiske utviklingen har også redusert avstanden mellom barn og potensielle overgripere. Som politikere må vi sørge for at politiet har tilstrekkelige verktøy til å identifisere overgripere og stille dem til ansvar, sier Ropstad.