- Ja - vi forventer selvfølgelig at noen reagerer. Når noe som er så innarbeidet byttes ut, blir det alltid møtt med motstand. ikke bare eksternt, men også internt.
- Men etterhvert så venner man seg jo til det. Og så må vi huske at - det man nå går bort fra og som folk kommer til å savne, er det som var nytt og uvant forrige gang...
Det sier Stein Bjøntegård, redaktør for publisering i nyhetsdivisjonen, til Medier24 torsdag. Det er hektiske timer på Marienlyst denne dagen. Klokka 19.00 sharp er det premiere for «nye Dagsrevyen».
Det handler om både innhold, studio og det visuelle uttrykket. Og det som aller først kommer over skjermen: «Jingle»-lyden for programmet. 800.000 daglige seere får nå sine vaner og vante melodier, vignetter og grafikker byttet ut. Da pleier det å bli frisk bris.
- Nå er jeg ikke så veldig engstelig for reaksjonene. Men vi skal lytte til dem, og det kommer helt sikkert noe som vi må ta hensyn til og kanskje endre også, sier Bjøntegård.
Røyksopp-musikk overalt
For litt siden fortalte NRK at det var Røyksopp som stod bak den nye kjenningsmelodien til NRKs nyhetssendinger. Og når den byttes ut, er det ikke bare for Dagsrevyen.
- Dette dreier seg om alle våre nyhetssendinger, inkludert Urix, Debatten, Aktuelt og distriktssendinger. Altså cirka 30 sendinger hver dag, og nesten 10.000 i løpet av året. Jinglene blir ikke like, men bygger på samme lydbilde. Det skal også brukes på nett, sier Bjøntegård til Medier24.
Sist gang Dagsrevyen ble ny var i 2007 - også da med ny musikk. Når man denne gang benytter Røyksopp, er det til en prislapp på 200.000 kroner.
I en tid der NRK kutter årsverk for millioner. Og senest i fjor måtte spare 100.000 kroner på å kutte den tradisjonsrike bollefesten hver fredag.
Men 200.000 for en jingle som skal brukes så mye, er en helt grei kostnad, mener Bjøntegård:
- Prisen er helt normal for den typen oppdrag. Dette er en investering som er vel verdt pengene, når vi kan få så dyktige og velrennomerte komponister til å gjøre det.
- Men har ikke NRK både musikere og komponister som er i stand til å produsere slike kjennings-jingler?
- Vi har ikke spesialister til å produsere på denne måten. Dette er ikke bare en lyd, men det er ulike varianter bygd rundt et tema. og jeg har ganske stor respekt for hvordan denne jobben skal gjøres. Det er ikke noe nytt at vi går ut av huset for å gjøre det, mener Bjøntegård.
Store skjermer og mer grafikk
Når Dagsrevyen i kveld blir ny, handler det om langt mer enn ny jingle. Bjøntegård beskriver prosjektet i tre deler:
Et innholdsprosjekt, som handler om å fornye sendingen litt. Det handler blant annet om formatering, lengden på reportasjene og mer stoff fra distriktene.
- Det skal være en kombinasjon av å gå i dybden, men også ha et visst tempo, sier Bjøntegård.
Studioprosjektet handler om å gjøre produksjonen mer automatisert. Dermed blir det også et innsparingsprosjekt, ved å gå fra tre bemannede kamera til kun automatiserte. Det er også en innsparing i kontrollrom og produksjon.
Og så er det et visuelt prosjekt, som handler om uttrykk, grafikk og presentasjon. Nå blir det to store skjermer i studio som skal brukes under nyhetspresentasjonen, og ikke så mye programleder ved en desk som snakker.
- Vi skal bruke de to storskjermene mer i presentasjon av journalistikken. Litt som vi for eksempel kjenner det fra valgsendingene, sier Bjøntegård.
Tiden går, Dagsrevyen består
Når Dagsrevyen nå blir ny, handler det om å alltid følge med og utvikle seg for tida, moderne uttrykk og nye teknologier. Kanskje er det derfor tidene går, mens Dagsrevyen består. I en verden der lineært TV stadig spås en snarlig død.
- Det er vel ti år siden jeg var på seminarer der folk spådde at vi ville dø ganske snart. Sånn har det jo ikke gått. Jeg tror fortsatt at folk trenger noen holdepunkter i hverdagen og redigerte nyheter på et fast tidspunkt, sier Bjøntegård.
Tallene støtter også påstanden hans: Faktisk har Dagsrevyen det siste året vokst igjen i seertall. Våren 2015 ser i snitt 786.000 på Dagsrevyen, mot 736.000 for et år siden. Det er snittet for hele uka.
Helgeutviklingen er enda bedre: Nå ser 814.000 på Lørdagsrevyen, mot 712.000 våren 2014. Særlig er det kvinnene som bidrar til denne økningen. Søndagsrevyen har også en solid økning, fra 773.000 til 826.000 seere.
I tallene finner vi også en liten økning blant yngre seere. Det er NRK naturlig nok fornøyd med:
- Vi har ikke nødvendigvis noen stor ambisjon om at gjennomsnittsalderen skal falle dramatisk, men når vi flere i 20-åra er vi selvsagt fornøyd med det, sier Stein Bjøntegård.
Han peker samtidig på at NRK også når yngre grupper både på nett og ikke minst i sosiale medier. NRK er blant dem som har eksperimentert med hell i å publisere korte TV-nyheter rett på Facebook.
Og i en tid der Aktuelt forsvinner og programmer stadig legges ned, er det ingen fare for at Dagsrevyen forsvinner i «jakten på de unge»:
- Nei - Dagsrevyen kommer til å bestå lenge. Det er jeg rimelig sikker på!, sier publiseringsredaktør Bjøntegård.
- LES OGSÅ NRKs egen omtale av «nye Dagsrevyen», med video-innslag fra studio og behind the scenes - her på NRK.no.
