En av fem mener Dagsrevyen er svært viktig for å få med seg nyheter

NRKs Dagsrevyen har levert nyheter og analyser til det norske folk i 60 år, men hvor viktig er Dagsrevyen for folk i dag? 

På oppdrag fra Medier24 har InFact stilt over 1000 personer spørsmålet: «I hvilken grad er NRK Dagsrevyen viktig for at du skal få med deg nyheter»? Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2018. 

– Lavere enn i glansdagene

28 prosent svarer at Dagsrevyen «i svært liten grad» er viktig for å få med seg nyheter. I andre enden av skalaen svarer 21,8 prosent at det «i svært stor grad» er viktig for at de skal få med seg nyheter.

Det tallet bekymrer ikke Kyrre Nakkim i NRK spesielt mye.  

– Tallet er lavere enn i glansdagene, men hver femte nordmann utgjør til sammen et veldig stort tall og viser at Dagsrevyen fortsatt er viktig i nyhetsformidlingen, sier NRKs programredaktør Kyrre Nakkim i en e-post til Medier24. 

Han forteller at NRK Dagsrevyen er en del av en endringsprosess, som fortsatt pågår, og som forhåpentligvis skal sikre at de fortsetter å være relevante i mange år framover. 

– Sammenliknet med nær sagt alle andre land er tallene høye. Få, om noen, allmennkringkastere har klart å holde på nyhetsbrukerne i samme grad som NRK, og Dagsrevyen er det suverent største programmet i Norge samlet sett. Dagsrevyen har vært gjennom en konstant modernisering siden vi møtte kommersiell utfordring på 90-tallet, og den endringsprosessen må fortsette slik at mange fortsatt finner oss relevante, sier han. 

Fordelt på menn og kvinner svarer 32 prosent av de spurte mennene og 25,8 prosent av de spurte kvinnene «i svært liten grad» på spørsmålet om Dagsrevyen. 

Kun 17,3 prosent av de spurte mennene svarer at NRK Dagsrevyen er viktig for dem «i svært stor grad» for å holde seg oppdatert på nyheter. 26,2 prosent av kvinnene svarer det samme. 

Viktigst for de eldste 

Fordeler vi svarer på alder, ser vi at Dagsrevyen, kanskje ikke veldig overraskende, er langt viktigere for aldersgruppa 65+ en aldersgruppa 18–29. 

Blant de spurt over 65 år, svarer 42,5 prosent at Dagsrevyen er svært viktig for dem for å få med seg nyheter.

– I NRK er vi glade for alle som bruker oss, og vi skiller ikke mellom ung og gammel. Som allmennkringkaster skal vi nå hele befolkningen, og der er viktig at noen kanaler også tar vare på dem som ligger utenfor kommersiell målgruppe, sier han 

For dem mellom 18 og 29 kun er 7,7 prosent som svarer at Dagsrevyen er svært viktig for deres daglige dose med nyheter. 

Over halvparten av dem mellom 18 og 29 år svarer at Dagsrevyen «i svært lite grad» er viktig for for dem, mens det bare er 4,5 prosent av dem over 65 som sier det samme. 

– Denne gruppen har aldri vært store nyhetskonsumenter, heller ikke da over en million seere skrudde på tv’n klokka 19. Gruppa sier dog en del om framtidig mediebruk, og vi må tilpasse oss denne endringen. Vi vil blant annet gjøre noen grep slik at Dagsrevyen både skal bli mer interessant og lettere å bruke for alle de som ser på oss via NRK. TV-appen, sier Nakkim.   

Hvorfor forskjell mellom nord og vest? 

InFact har også levert tall ut fra geografisk tilhørighet. Kun 13,2 prosent av vestlendingene mot 28,4 prosent av nordlendingene svarer «i svært stor grad».

– Er dere i Dagsrevyen mer relevante i nord enn i vest? 

– Dette er tall jeg har merket meg fra tidligere, uten at jeg har funnet svaret. Jeg tipper at TV2 står sterkere på vestlandet som følge av lokaliseringen i Bergen. I selve Bergen er det i hvert fall en god dose patriotisme knyttet til kanalen. Derfor er det hyggelig å registrere at NRK Hordaland har gjort et kjempesprang og leverer stadig mer og bedre saker fra deres region inn i Dagsrevyen.

Han forteller at Dagsrevyen og resten av NRK jobber kontinuerlig med å holde seg relevante – for alle aldersgrupper og nyhetskonsumenter. 

– Som det har vært noe oppmerksomhet rundt så tester vi stadig nye fortellerformer og publiseringsgrep. Kombinasjonen av dyp analyse og vilje til endring tror jeg skal gjøre Dagsrevyen stadig bedre. Men det viktigste er tross alt å lage god og relevant journalistikk, både i form av intervjuer og i reportasjer, sier han. 

– Hvor har dere størst forbedringspotensial? 

– Jeg tror vi fortsatt kan lære mye av de fortellergrepene man ser i nye digitale kanaler. Unge mennesker tester i stor grad ut dette gjennom You Tube og SoMe-videoer. Vi må være flinke til å studere disse og se om noe kan brukes i seriøs nyhetspresentasjon, avslutter Nakkim.