Tidligere i høst måtte Per Arne Kalbakk gå av som nyhetsdirektør fordi kringkastingssjefen trengte et «nytt blikk» på omstillinger og nedskjæringer NRK må gjennom i årene som kommer. Kalbakk leverte ikke nok nedskjæringer, ble det sagt etter hans avgang.
Denne uka ble disse kuttene igjen tema.
NYHETSDIVISJONEN PÅ Marienlyst består av nærmere 400 journalister.
Men det er selvsagt alt for få.
Og de sterke klubbene mener så meget.
I denne kampen trengte Thor Gjermund Eriksen en sterk sverdslager til det neste store slaget på Marienlyst.
INN KOM ALEXANDRA Beverfjord, mediebransjens kanskje største stjerneskudd for tida. Først i Dagbladet og nå nesten til topps i NRK.
Men jubelen stod visstnok ikke i taket da hun ble ansatt.
Man kunne spurt hvorfor NRK-sjefen valgte en nyhetsdirektør med kort Marienlyst-CV og begrenset TV-erfaring.
Som attpåtil, på grunn av det sistnevnte, har gjort seg upopulær i deler av TV-miljøet.
Denne uka fikk vi kanskje svaret:
De ansattes reaksjon på de kommende «kuttene» i Nyhetsdivisjonen viser hvor utfordrende denne jobben kommer til å bli.
Og hva som må til for å gjennomføre den.
- VI LURER FÆLT på hvor kuttene skal tas. Om det er slik at de har tenkt å ta dette fra redaksjonell bemanning, kan vi ikke se at det kan unngå å få konsekvenser for tilbudet, sier NJ-leder i NRK, Richard Aune, til Kampanje.
Og videre:
- Folk løper fortere enn noen gang og strekker strikken lengre enn lengst. Vi kommer til å være tydelig på at om de kutter i redaksjonell bemanning, må det kuttes i kvantitet.
Det er da vi må spørre; hvor mange sekunder kortere må Dagsrevyen bli?
Hvis NRK skal gjennomføre dette voldsomme kuttet på 16 millioner kroner?
AV TOTALE INNTEKTER på over 5 milliarder kroner.
Et beløp som har vokst i galopperende fart de seneste åra.
I 2000 var lisensinntektene på 2,9 milliarder kroner. I 2014 på nær 5,3 milliarder. Bare siden 2009 har NRK fått én milliard kroner mer til rådighet.
Det er bra at mange betaler lisens. En sterk allmennkringkaster er viktig for både publikum, demokratiet - og mediebransjen.
Særlig hvis NRK nå tar mediemangfold på alvor, og etablerer en langt bedre «delekultur».
Romslig økonomi har også gitt NRK rom for å levere både i tradisjonelle medier, samtidig som man blir god på nye kanaler. For å delta i «verdensmesterskapet» kringkastingssjefen liker å snakke om.
Men disse gigantinntektene gjør åpenbart at NRK-ansatte i blant ser ut til å miste både munn, mæle og magemål.
Når klubben reagerer sånt over et planlagt kutt på 16 millioner. Eller var det 17?
UANSETT ER DETTE «KUTT» som Nyhetsdivisjonen gjennomfører uten problemer. Ved å trekke inn en håndfull stillinger i vakanse, og bytte fra Gilde til First Price i lunsjen.
For å si det litt flåsete.
Eller sagt på en annen måte: Dette er kutt som andre aktører i mediebransjen gjennomfører mandag før lunsj.
En rekke middels store lokalaviser i Amedia kuttet 17 millioner kroner i fjor.
NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen kan jo selv fortelle ansatte sine historier om hvordan Dagbladet kuttet 100 millioner både én og tre ganger. Av en omsetning som i dag er en tidel av NRKs.
Nå skal Dagbla’ igjen gjennom kutt. Det samme skal VG. Bergens Tidende. Og flere vil det bli.
Nå er dette kuttet i Nyhetsdivisjonen er bare en liten del av det som må til i 2016, etter 'bare' 25 kroner i lisensvekst. Men det har likevel helt andre proposjoner enn det andre mediehus og konsern har vært gjennom.
Og av respekt for resten av mediebransjen, bør NRKs journalister komme ut av bobla på Marienlyst. Et slikt verdensbilde kan umulig være sunt.
NYHETSDIVISJONEN HAR i dag 380 ansatte, ifølge NRK. Om de har 375 eller 370 etter høstens kutt, må vi selvsagt forvente at de leverer minst like godt.
Og kan hende er det nettopp nyhetsdirektørens friske blikk på TV som må til for å effektivisere produksjonen.
Marienlyst kan nok også lære noe fra sin storebror, de 1000 ansatte i distriktsdivisjonen. Om hvordan en moderne og flermedial TV-reporter i 2015 jobber og produserer.
NRK har dessuten varslet større ambisjoner for hva distrikt skal produsere inn til «riks».
Det kan være godt å ha hvis NJ-klubben på Marienlyst skal gå sakte framover.
DET ER SELVSAGT ikke «bra» at en bedrift må kutte. Og det er ikke noe poeng i seg selv at NRK «må» gjøre det fordi andre har gjort det.
Men det NRK kan lære av andre mediehus som er blitt vant til nedskjæringer, er hva man tross alt lærer av det.
Å prioritere.
Det er også gjennom prioriteringer man produserer best.
Noe både Bergens Tidendes dagsorden-journalistikk og Dagbladets SKUP-diplomer er gode eksempler på.
Det motsatte er farlig: En kultur med så gode rammer at man har råd til «alt». For hvis ingenting må velges bort, velger man sjelden det beste.
Og hvis 16 millioner kutt i Nyhetsdivisjonen gjør at man må kutte halve Dagsrevyen, så har da NRK fem milliarder å prioritere innenfor.
I SÅ MÅTE er 16 millioner alt for lite.
Egentlig burde hele Marienlyst kutte 160 millioner ekstra neste år. For ikke å si 320.
Hvis NRK alltid skal drive på kanten, blir en hver nedskjæring som et kommunestyremøte der man kutter det man kommer over først.
Det motsatte er økonomisk forutsigbarhet, handlefrihet - og romslige rammer for nye initativ.
Og vi, folket, kan være sikre på at NRK virkelig prioriterer det som er viktig.
