- GUNNAR STAVRUM, redaktør i Nettavisen. Svarer på dette innlegget av Lars West Johnsen i Dagsavisen
I affekt over at konkurrerende medier har skrevet om saker som Dagsavisen også har skrevet om, tyr nyhetsredaktør Lars West Johnsen til ord som «snylting».
Tror han virkelig at Dagsavisen har monopol på å omtale virkeligheten?
Alle medier lever i en konkurranseverden hvor saker som en var først med, blir sitert og videreutviklet i andre medier. Slik må det også være. At man er først med å omtale en nyhet, betyr ikke at man har et monopol på å formidle virkeligheten. Ingen eier en hendelse.
Og med all respekt for Dagsavisens skaperkraft: Historien om han som fikk en bomstasjon inn på verandaen og hun som ikke fikk bade toppløs på Sørenga handler ikke om Dagsavisens åndsverk og skaperkraft, men om to situasjoner som åpenbart har offentlig interesse. Med mindre Dagsavisen har konstruert intervjuobjektenes uttalelser, er det heller ikke et åndsverk å formidle dem videre.
Nettavisen opplever dette hver eneste dag. Vi siterer og vi blir sitert, eksempelvis av NTB. (Sist vi talte hadde vi over 500 NTB-siteringer på et år). Dagsavisen er en hyppig bruker av NTB , og det er helt naturlig at avisen trykker sitatsaker der Nettavisen var først uten at vi sutrer av den grunn.
Så forekommer det situasjoner hvor noen medier forsyner seg med for mye, eller siterer for lite. Det er ukollegialt, men sjeldent ulovlig.
I de to sakene Dagsavisen-redaktøren er opptatt av kunne både TV 2 og Dagbladet valgt å omtale hendelsene uten å nevne Dagsavisen. Verken etisk eller juridisk har noen monopol på å omtale virkeligheten, naturlig nok.
Det hører med til historiene at Dagsavisen gladelig de delte samme sakene på Facebook.
Dagsavisen har altså ingen problemer med at sakene spres via en tjeneste som omsetter reklame for milliardbeløp i Norge, uten å betale skatt.
I det lyset fremstår en klagesang om «snylting» som litt falsk fra en aktør som Dagsavisen, som de siste 20 årene har fått nær en milliard kroner fra den norske staten for å holde hjulene i gang - og ikke trenger å bry seg så mye om kommersiell konkurranse.
Det vil si, når konkurransen ikke handler om enkle tabloide saker som Dagsavisen produserer med pressestøtte, og i neste omgang vil ha monopol på.
