Dagsavisen kutter ti årsverk

Onsdag formiddag informerte ledelsen i Dagsavisen om nye kutt i avisen. Det er ti overtallige årsverk i et nytt organisasjonskart. Det bekrefter konstituert ansvarlig redaktør Lars West Johnsen til Medier24.

– Det betyr at vi ønsker å konsentrere alle kreftene våre i Oslo, og vi ønsker å prioritere journalistikk og ikke produksjon. Det betyr at vi legger ned vår egen papirdesk som har vært bemannet med fem årsverk. Vi kjøper de tjenestene, sier han.

Dermed går mediehuset fra rundt 43 årsverk til 33 årsverk. West Johnsen sier det er noe mindre enn ti millioner som spares, da de må kjøpe papirtjenester utenfra.

I redaksjonen er det tre overtallige, samt én redaktør som går, og én på marked.

– Alle faggrupper og avdelinger er berørt, sier West Johnsen.

Det er styrte sluttpakker, opplyser han.

– Vi har kommet fram til et tilbud som de får en viss tid på seg til å bestemme om de tar eller ikke.

Fjerner sport

I det nye kartet er også sport borte.

– Det er ikke lenger en del av vårt kjerneoppdrag. Vi skal dekke sport som politikk og som kultur, ikke som løpende sportsdekning, sier han.

Han beskriver situasjonen som alvorlig.

– Vi må forholde oss til den økonomien som vi har. Vi har ikke nådd målene vi hadde for 2024. Da er vi nødt til å ta grep. Så er vi nødt å få ryggen vekk fra veggen, sånt at vi ikke havner i samme situasjon om et år. Det er krevende å drive med kuttrunder, kommenterer han.

– Ti stykker forsvinner. Hva sitter man igjen med da?

– Da sitter vi igjen med en av Norges beste kommentaravdelinger fortsatt, og en nyhetsavdeling med mange nok årsverk til å fortsatt lage journalistikk med kraft, og vi har en kulturavdeling med utmerkede folk. Vi har et stort korps med spaltister og et godt samarbeid. Vi har krefter, det er jeg sikker på, svarer han.

Opplever forståelse

Samtidig erkjenner han at utgangspunktet blir svakere.

– Det vil jo selvfølgelig merkes at vi blir færre mennesker, men vi vil også prøve å konsentrere de kreftene vi har her i Oslo. Og vi er veldig tydelige på at vi har et veldig viktig oppdrag i den tiden vi går inn i, sier han.

Han opplever at det er forståelse blant de ansatte og klubben.

– Det er jo ingen som vil dette. Det er jo vondt for alle som er involvert, også for ledelsen. Vi har akkurat fått disse jobbene, og det er ikke noen drømmejobb for oss å fortelle folk at de ikke lenger har jobb eller at vi er nødt å kutte kostnader, forteller han.

Et enstemmig styre har dem også i ryggen, opplyser han avslutningsvis.

Gikk av 

3. januar i år ble det kjent at Andreas Heen Haaland-Carlsen gikk av som sjefredaktør i Dagsavisen, og at stillingen ble delt i to mellom Lars West Johnsen og Nina Kordahl.

Under Haaland-Carlsens tid spisset avisen sin satsing på abonnement, samt at de laget en merkevarestrategi.

Styreleder Per Magne Tveiten fortalte da at 2024 har vært et krevende år for Dagsavisen.

I kjølvannet av Haaland Carlsens avgang stilte Medier24-redaktør spørsmål om Dagsavisen trenger ny leder eller ny eier. Klassekampen skrev i januar at LO-topper følger med på Dagsavisen. På halvannet år har avisen også hatt fem forskjellige ledere.