Hun signerte kontrakten på vei til fødestua. Slik vil den nye Demokraten-redaktøren løfte avisa

– Da vi flytta hit på begynnelsen av 2000-tallet hadde vi resepsjon på gateplan, to etasjer med redaksjon og typografer. Egen kulturavdeling og egen sportsavdeling. 

– Hva skjedde? 

– Det som skjedde med alle: Abonnement- og annonseinntektene bikka og bikka - og vi kutta og kutta, sier Demokratens tidligere redaktør Tomm Pentz Pedersen. 

Så var de fire ansatte igjen i Demokraten. Nå er de seks ansatte, som holder til i tredje etasje i det samme bygget som en gang rommet en svær avisredaksjon. Høsten 2018 ble de kjøpt opp av Dagsavisen og en del av Mentor Medier-familien. 

Signerte kontrakt på vei til fødestua

Medier24 møter tidligere Demokraten-redaktør Tomm Pentz Pedersen og hans etterfølger Henriette Ydse Krogstad (39), som ble ansatt i februar 2019. Pentz Pedersen er fortsatt journalist og lederskribent i avisa. 

Historien om hvordan den stolte Fredrikstad-avisa Demokraten krympa og krympa i takt med fallet i annonemarkedet er det den tidligere redaktøren som forteller. Men hvordan skal de snu skuta? 

– Noe av reduksjonen ville skjedd uavhengig av annonseinntekter og salg - for eksempel kuttene i fotoavdelingen, hvor man trenger færre ressurser etterhvert som det digitaliseres. Det samme gjelder typografene. 

Det samme med typografene, sier Ydse Krogstad. 

Hun ble ansatt allerede i februar 2019, men var ikke på plass før i januar. Grunnen: Da hun signerte kontrakten med Dagsavisen var hun høygravid - og på vei til fødestua for å føde sitt tredje barn. 

– Det er ikke så langt unna sannheten i alle fall. Fødselen var såvidt i gang og nå lot den ungen vente på seg litt, sier hun og humrer. 

– Jeg har hatt jobben i ni måneder, uten å sitte i redaktørstolen. Men det har vært spennende å følge med fra sidelinjen, sier hun. 

– Vanskelig valg

Hun forteller at det var et vanskelig valg å takke ja. Skulle hun forlate gode kollegaer der hun var - for å ta over Demokraten, som mildt sagt stod i en krevende posisjon? 

– Det var et vanskelig valg å ta. Jeg satt i en stilling på en arbeidsplass som jeg synes var kul og spennende - og visste at dette er en krevende jobb. 

Hun var i tvil om det kom til å være nok timer i døgnet til å både være mor til tre små barn - og redaktør i en lokalavis. Til slutt var det en venninne som overtalte henne med argumentet om at Dagsavisen vet hvem de ansetter - og hvis de ønsker å ansette en høygravid kvinne, som allerede har to barn, så vet de hva de gjør og hvem de får. 

– Jeg snakket med Nina og Eirik om mine tanker og bekymringer rundt dette - begge de to har også tre barn hver. Det viste seg at det var en ledergruppe som kunne støtte meg i balansegangen mellom jobb og fritid, sier hun og legger til: 

– Jeg synes det var kult at de ville satse på en gravid dame med barn til en topplederstilling. Da tenkte jeg de sikkert var kule på andre områder også, sier hun og understreker at det mener hun at de i alle høyeste grad er. 

– Liker et oppussingsprosjekt

Så hvordan skal skuta snus? Ydse Krogstad er klar på hvorfor hun takket ja: 

– Jeg liker et slags oppussingsprosjekt. Vi kjenner vår lange historie, men vi starter på scratch nå, sier hun. 

Det er mye laginnsats og dugnadsarbeid - og alle må spille på lag, for at de skal komme i mål med de tre papiravisene de leverer i uka. I første omgang har de fokus på å levere godt debattstoff - og å tiltrekke seg nye lesere.  

– Jeg vet at det er smertefullt for mange av våre lesere at vi skrur på profilen, men det gjør ofte det når det kommer endringer, sier hun. 

Hovedkonkurrenten er Fredriksstad Blad, som holder til rett nedi gata i Fredrikstad sentrum. Ydse Krogstad er opptatt av at de må være noe annet enn «lillesøsteren» til Fredriksstad Blad. 

– Vi må ha is i magen til å ikke løpe etter de samme sakene som Fredriksstad Blad løper etter. Vi har ikke ressursene til det. Vår oppgave er å gi innsikt, en annen vinkling, eller utfyllende på en sak, sier hun og fortsetter: 

– Hvis vi ikke klarer å være først, så må vi ikke komme som nummer to og dekke det samme. Vi kan ikke komme fem minutter seinere og levere litt dårligere kvalitet - det går ikke. 

– Jobber med å få på plass flere kvinnelige kilder 

Hun forteller at jakten på nye lesere begynner med å få et større mangfold i avisa - både blant journalistene og i spaltene. 

– Dette er ikke unikt for Demokraten eller Dagsavisen, men vi jobber systematisk med å få inn flere kvinnelige stemmer. Det handler også om strategi og å vinne den målgruppen, sier hun. 

Hun mener det er viktig, ikke bare på grunn av hennes egne personlige overbevisning. 

– Jeg er feminist og står for det, men dette er ikke et feministisk prosjekt. Det er et mangfoldsprosjekt. Enkelte av Demokratens trofaste lesere kan kanskje oppleve at «nå kommer hun her og skal ikke lage avis for oss lenger». Slik er det ikke, vi skal lage avis for hele byen. Men for å få yngre og kvinnelige lesere - som har vært i mindretall - så må vi også ha både unge og kvinnelige kilder, journalister og spaltister.

Som «satellitt» i Dagsavisen-familien er de likestilt med Rogalands Avis og Dagsavisen Fremtiden, og jobber tett med Dagsavisen-desken i Oslo. 

– Det fungerer godt begge veier. Tryggheten i at vi har deres stoff og at det sitter en desk i Oslo og lager avis for oss. Så er det også fint å ha de andre satellittene som sparringspartnere. 

Og hvis hun skal spå om fremtiden? 

– Fem år er lang tid i en bransje som endrer seg fort. Jeg er ikke sikker på at vi har tre papirutgaver i uka om fem år. Jeg vet at det er mange som er glad i papiravisa, men jeg tror papiravisa - slik vi kjenner den i dag - forsvinner etterhvert.