Dagsavisen lanserer ny debattplattform for unge: – Viktig å få opp mangfoldet

14.august blir nysatsingen Dagsavisen Ung å finne i Dagsavisens papiravis, og på nett. 

Konseptet skal være en debattplattform for unge, hovedsakelig i alderen 15 til 20 år. 

– Hvorfor velger dere å lansere dette nå?

– Blant de som skriver innlegg hos oss, har litt voksnere mennesker vært i flertall.  Derfor synes vi nå at det er en lur ide å lage en egen spalte for unge, sier Moren til Medier24 og fortsetter: 

– Bidragene som blir brukt, vil få en veldig god plassering på nett og i papiravisen, og vil gi unge muligheten til å bringe det som opptar dem på banen.

Moren mener det er viktig at folk i alle aldre får delta i den offentlige debatten. 

– Folk fra ulike generasjoner, er kanskje opptatte av forskjellige ting. Da er det viktig at vi får opp mangfoldet i debatten, sier hun. 

• Les også: Dagsavisens Selma Moren hardt ut mot Kjetil Rolness: – Forsøker å dumme meg ut og latterliggjøre meg

– Unge stemmer engasjerer voldsomt

Moren peker også på at unge menneskers meninger ofte pleier å engasjere norske lesere i spesielt stor grad.   

 – Det er ikke til å stikke under stol at unge stemmer engasjerer voldsomt. Samtidig er det også i vår interesse å løfte debattstoffet vårt, slik at det når ut til mange og engasjerer, sier Moren.

Dagsavisen-lederen har tidligere jobbet i Aftenposten Si;D, og trekker frem sin gamle arbeidsplass som en inspirerende suksess historie. 

 – Veldig mange av kronikkene som er skrevet av unge der, når veldig bredt, og ut til veldig mange mennesker. Jeg føler at dette er en vinn-vinn situasjon for oss som avis, sier hun. 

Vil gjøre det lettere for unge å debattere

Dagsavisen-redaktær Eirik Hoff Lysholm  gleder seg over debattsatsingen de nå skal i gang med. Han har tro på at prosjektet vil bli godt mottatt blant leserne.

– Alle aviser strever med det samme, nemlig hvordan vi skal rekruttere den neste generasjonen spaltister og lesere. At vi har en debattansvarlig som Selma, som brenner ekstra for dette, gir os et godt utgangspunkt for å lykkes med hva vi mener er en spennende satsing, sier han til Medier24.

45-åringen vil gjøre terskelen for å sende inn bidrag til Dagsavisens spalter lavere, slik den var i avisene da han selv vokste opp.

– Terskelen inn til avisene var kanskje lavere da jeg kastet meg inn i avisspaltene i tidlig alder. Den gang var min opplevelse at hele familier, også de yngste, brukte tid på de samme papiravisene, og dermed hadde samme utgangspunkt, sier han.

Og legger til:

– Slik er det ikke nødvendigvis lenger, og nå prøver vi å senke terskelen inn til våre spalter med Dagsavisen Ung-satsingen. 

Til dem som lurer på hvordan man bør gå frem for å få debattinnlegget sitt på trykk, har Moren en rekke innspill.

– Skriv om noe du genuint er opptatt av, ikke noe du tror andre synes det er viktig at du mener noe om.

Samtidig mener 24-åringen at det ofte kan være lurt å skrive om noe man har et personlig forhold til, eller har opplevd selv.

– Veldig ofte har det en voldsom kraft, om man ikke bare kan mene noe, men mene det i kraft av noe man har opplevd, eller hvem man er, sier Moren.

Hun mener også at man bør forsøke å holde innleggene sine innenfor en viss lengde.

– Man bør prøve å holde seg kort, og å ikke være altfor lang før man går fra et poeng til det neste.  Man kan fort bli litt langdryg når man gjerne vil si noe og fremstå som smart, men husk på å skrive ting på din egen måte.

Den magiske kraften ved debatten

Selv deltok Moren  i den offentlige debatten for første gang, med et Si;D-innlegg da hun var 14-15 år.

Overfor Medier24 er hun åpen om både det fine og det vanskelige som fulgte med det å være en ung samfunnsdebattant. 

– Det var veldig fint å få ta del i den offentlige samtalen, og å oppleve at det ga verdi for andre, som enten kjente seg igjen i det jeg skrev eller ville prate om det. 

Hun legger også til: 

– Det er den magiske kraften debatt og meninger har. Grunnen til at jeg fortsatte å mene ting i offentligheten var at jeg opplevde at jeg kunne ha en positiv innvirkning på folk.

– Hva var det vanskeligste, da?

– Det vanskeligste er kanskje de gangene man opplever at noen ikke hører på hva man sier, eller når folk blir enormt provosert av detaljer, som egentlig ikke har noe å gjøre med poenget man fokuserer på, sier hun avslutningsvis.