NRK lager urealistiske forventninger til rusreformen. Det er ikke slik at man slutter å dø av heroin selv om det ikke er straffbart å bruke det
- Det finnes ikke belegg for slike koblinger som Lørdagsrevyen gjorde i helga, skriver Kenneth Arctander Johansen og Dagny Adriaenssen Johannessen.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
KENNETH ARCTANDER JOHANSEN, informasjonsansvarlig i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (og medlem i Rusreformutvalget)
DAGNY ADRIAENSSEN JOHANNESSEN, PhD-stipendiat ved Blå Kors Øst
Regjeringen vil endre narkotikapolitikken. Folk skal ikke lenger straffes for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Det er flott at NRK Lørdagsrevyen dekker dette, men de burde ikke lage urealistiske forventninger hvor det lages en kobling mellom avkriminalisering og redusert dødelighet.
Det finnes ikke belegg for slike koblinger. Og derfor vil vi korrigere innslaget.
Regjeringens rusreformutvalg ble nylig offentliggjort. NRK hevder at utvalget skal finne ut av om rusavhengige skal få helsehjelp istedenfor straff. Dette er feil. Utvalgets mandat er å forberede gjennomføringen av rusreformen og utrede hvordan bruk og besittelse kan tas ut av straffelovgivningen og overføres til helsevesenet, inspirert av Portugal som avkriminaliserte besittelse og bruk i 2001. Reformen har et bredt forlik.
Thorvald Stoltenberg sier til NRK at han er redd for at folk ikke vil slutte å dø mens vi utreder hvordan vi skal gjennomføre reformen. Men det finnes ingen grunn til å påstå av avkriminalisering redder liv.
NRK konkluderer som Stoltenberg at overdosetallene stupte i Portugal da misbruk ikke lenger var kriminelt. «Mens Portugal har rundt 10 overdosedødsfall i året, har Norge rundt 200», hevdes det. Lederen for ekspertutvalget bak Portugal-modellen, og direktør for det portugisiske narkotikadirektoratet, João Castel-Branco Goulão, sier derimot følgende:
«Det er vanskelig å utpeke en kausal forbindelse mellom avkriminalisering i seg selv og de positive tendensene vi ser …. Det er en helhetlig pakke. Den største effekten har vært at vi har fjernet roten til stigmaet for ruslidelser, noe som lar folk tale fritt og søke profesjonell hjelp uten frykt for sanksjoner».
Vi har foretatt en gjennomgang av relevante studier på effekten av Portugal-modellen og konkluderer likt som João Goulão; avkriminaliseringen kan ha bidratt til å redusere stigma knyttet til rusavhengighet mens en oppskalering av tiltak for rusavhengige har ført til redusert spredning av smittsomme sykdommer og færre overdosedødsfall.
Det er også viktig å huske på at Norge har et annet utgangspunkt enn Portugal hadde i 2001. Norge har, relativt til Portugal, ganske god kapasitet på behandling med noe mindre kapasitet på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og poliklinisk behandling, men høyere kapasitet på døgnbehandling.
Dette kaller man for konkurrerende dødsårsaker. Og derfor er det lite hensiktsmessig å rangere land etter overdosedødelighet slik Lørdagsrevyen gjør. Men NRK er ikke alene om dette, media er med på å konstruerer slike myter.
Vi kunne også sett til både Bulgaria og Tyrkia for inspirasjon ettersom de også kom særdeles godt ut statistisk, samtidig som de færreste ville tatt til orde for noe slikt.
Det vi har lært av Portugal er at avkriminalisering ikke førte til økte rusproblemer samtidig som stigma rundt rusavhengighet ble redusert.
Og det er et mer enn godt nok argument for reformen. Politikken slik den føres i dag rammer særlig personer med rusproblemer, en gruppe som ofte har et dårligere utgangspunkt i livet enn gjennomsnittet.
Selv om NRK nok mener godt, bidrar de til en skummel argumentasjon der folk fort tenker at grunnen til å avkriminalisere er for at folk skal slutte å dø.
Vi mener vi skal slutte å straffe rusavhengige kun fordi det er feil.