Onsdag ble opplagstallene for andre halvår i 2023 offentliggjort. Tallene viser at totalopplaget går ned.
VG er mediehuset som taper mest opplag, med en nedgang på 8736. Samtidig er VG+ fremdeles avisen med størst opplag med 273.902.
Byttet kategori
Dagens Perspektiv har en nedgang i opplag på 1497,
tilsvarende 36,3 prosent. Ansvarlig redaktør Magne Lerø, sier til Medier24 at mye
av nedgangen skyldes at de har gått fra en kategori til en annen.
– Vi har gått fra å være digital dagsavis til nasjonal
nisjeavis. For oss har dette vært en kjempestor endring, som får konsekvenser
for både økonomi og opplagstall, sier Lerø.
Han forteller at nye regler i den nye kategorien gjør at de
må endre abonnementsstrukturen.
– Dette har gjort at vi har flyttet noen av abonnentene våre
over til Samtiden blant annet. Og så har vi en kulturdel vi har hatt i den
digitale dagsavisen, som nå legges over til Samtiden. Og så er vi forberedt på
at dette gjør at vi mister halvparten av pressestøtten i år, sier Lerø.
Avisa Lofoten har en nedgang i opplag på 25 prosent, og er nå nede på 912 i opplag.
Konstituert redaktør Ole Gunnar Onsøien forteller at de mistet en del lesere da de byttet plattform i fjor.
– Dette har ikke noe med verken gammel eller ny leverandør å gjøre, men vi greide altså ikke få med en del av leserne over, skriver Onsøien til Medier24.
Han forklarer videre at det også lå ute en gammel app for lenge til mobil, noe som nok førte til at en del av leserne valgte å avslutte abonnementet, da denne ikke lenger virket.
– Akkurat nå rulles det imidlertid ut ny app, som vi de nærmeste dagene håper at både nye og eksisterende brukere vil benytte seg av.
– Uansett er vi ikke fornøyd med abonnementstallene som de er nå. Vi jobber nå for å skilte med bedre tall i første halvår av 2024, legger han Onsøien til.
Saltenposten går ned med 726 i opplag, noe som tilsvarer en nedgang på 19 prosent.
– Det er en statistikk man ikke ønsker å være en del av. Men realiteten er som den er, sier ansvarlig redaktør Helge Simonsen til Medier24.
Han trekker frem at lesertallene til Saltenposten går riktig retning.
– Det er jeg sikker på at abonnentstallene også vil gjøre.
– Du får ikke noe dato
VGs opplag synker med 8736, og er nå nede på 32.872.
Målgrupperedaktør i VG, Beate Koren, sier nedgangen for papir er som forventet.
– Vi ser at kurven er på vei nedover, og har vært forberedt på det, sier Koren til Medier24 som trekker fram at de har en fremoverlent gjeng som jobber med papiravisen i VG.
– De gjør gode grep for at den skal være god, og ha et lengre liv enn mange hadde spådd. Så vi er egentlig helt fornøyd.
– Opplagstallene har sunket i mange år. Hvor langt ned kan den synke før den ikke lenger er lønnsom?
– Det er som du sier, vi holder på så lenge den er lønnsom. Foreløpig er den fremdeles det, på samme nivå som det resten av VG er nå, svarer Koren. Gjennom innovasjon og kostnadskutt, tror Koren at man kan fortsette med papiravisen inn i fremtiden.
Blant annet jobber VG med å utvikle e-avisen.
– Det kan være bro inni det digitale via e-avisen, fordi vi ser at folk faktisk setter pris på å lese redigert produkt. Da kan vi nå nye målgrupper. Vi vil holde på så lenge det er lønnsomt.
– Det alle lurer på er hvor smerteterskelen ligger. Hvor langt ned kan opplaget gå?
– Det vil jeg ikke svare på nå. Som jeg svarte på forrige spørsmål så vil vi ha dette tilbudet så lenge det er lønnsomt. Vi har lojale lesere av papiravisen, og de skal vi fortsette å lage avis for. Så du får ikke noe dato.
Samtidig ligger VG+ i andre enden av skalaen og øker med 7041 i opplag. Dermed har VG+ 273.902 i opplag.
– Det er vi veldig glade for. Hele VG-huset har jobbet hardt for det, sier Koren.
Hun forklarer oppgangen med at VG har kombinert kvalitetsjournalistikk med nye underholdningskonsepter, økt antall sportsrettigheter, samt at de opplever en suksess med podkastene.
– Vi er veldig glad for å se at det er betalingsvilje for den kvaliteten vi lager for ulike målgrupper.
– Det merket vi
En annen avis som står i en spagat mellom fall på papir, og økning digitalt, er Aftenposten.
Aftenposten faller 3853 totalt, som tilsvarende 1,5 prosent. Samtidig vokser de digitalt med 12700 i opplag, som tilsvarer 8,9 prosent.
Ansvarlig redaktør Trine Eilertsen trekker fram at Aftenposten la ned søndagsavisen på starten av fjoråret.
– Man kan tenke seg at én dag av sju ikke er så mye. Men vi hadde også et helgeprodukt som var ganske stort. Nå forsvant en fjerdedel av det. Det merket vi veldig og det gjorde det vanskeligere å holde på det opplaget, sier Eilertsen til Medier24.
Hun forteller at man har kommet inn i en fase hvor man virkelig merker det store skifte over til det digitale.
– Selv om vi av og til har en vekst digital som er på ti prosent, så veier ikke det opp for det vi opplevde på papir i fjor. Derfor får vi en nedgang.
– Så lenge den er lønnsom, så vil papiravisen fortsette, er jo det som alltid blir sagt. Men hvor langt ned kan opplaget falle før den ikke lenger er lønnsom?
– Vi jobber med fremskrivninger og scenarioer på det. Og det er ikke noe: «Der er smertepunktet». Det kommer an på hvor komplisert og dyr distribusjon du har. Det som vil ta knekken på papiravisen er om den blir for dyr å distribuere, svarer Eilertsen.
Aftenpostens egne fremskrivninger, gitt at distribusjonen ikke faller sammen på en måte der flere aviser som kommer ut hver dag må kutte i aviser dager, så er papiravisen til Aftenposten lønnsom i mange år, ifølge Eilertsen.
– Det vi tjener på den avisen er avgjørende for vår digitale utvikling.
– Hva tenker du om oppgangen digitalt?
– Den må ligge på det nivået og jeg er fornøyd med det. Med det vi jobbet mest med i fjor var å øke lojaliteten og bruk blant dem som kjøper oss, svarer Eilertsen.
Hun tror mange norske medier er blitt kjempegod til å selge abonnement.
– Man får inn mange abonnenter. Man hva sitter man igjen med når året er slutt? Det er det vi må fokusere på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
