Gry Egenes, featureredaktør i Dagens Næringsliv.Emma Tollersrud
Helgepraten:
«Få en av gutta dine til å ringe», sa kildene til Gry Egenes på 80-tallet. 18 SKUP-priser senere er det ingen tvil om hvem som er sjef
Etter solide skup og stadige priser, vet Gry Egenes hva som må til. Derfor tar hun Tidal-stormen med stor ro. Men plagiatskandalen fra 2015 sitter fortsatt i.
Emma Tollersrud
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi har god skriftlig dokumentasjon som vi kan legge frem i en rettssal. Det får gå som det går.
Det sier Gry Egenes (56), featureredaktør i Dagens Næringsliv, om det å vente på et mulig søksmål fra Tidal.
Til nå har fire parter anmeldt Tidal basert på DNs sak om at de har manipulert strømmetall i favør av giganter som Beyoncé, Jay Z og Kanye West, som vakte stor oppsikt langt utenfor Norges grenser.
Det er langt fra første gang de har stått i hardt vær, Egenes og gravejournalistene hun leder.
– Så lenge vi har håndtert saken ryddig i forkant, er det ikke vanskelig å bli skjelt ut. At Tidal kaller den ene journalisten for antisemitt, er nesten litt underholdende.
- Derimot krever det ekstra presisjon metodisk når de gjør seg utilgjengelige og ikke bidrar noe som helst til saken.
Må tørre å vente
DNs siste Tidal-avsløringer.
I slike gravesaker er det viktig å ikke ha for mye hastverk, forklarer Egenes.
Emma Tollersrud
– I Tidal-saken ventet vi rekordmye, over et år, på å få inn dokumentasjon, så analysen fra NTNU, juridiske vurderinger og ikke minst på gjennomføringen av 4.14 – adgangen til samtidig imøtegåelse. Heldigvis var vi ikke redde for at noen andre skulle ta saken, sier hun.
Mer presserende var det i Boligbygg-saken, som en annen avis snuste på samtidig. For den vant DN årets SKUP-pris, den siste i en stolt rekke. Under Egenes' ledelse har DN vunnet til sammen fem SKUP-priser og 13 diplomer.
Se hele lista nederst i saken!
– Har det blitt enklere eller vanskeligere å drive med gravejournalistikk?
– Både og. I dag kan du analysere store datasett og søke i utenlandske registre, og internett blir et stadig bedre researchverktøy.
- Samtidig vokser horden av informasjonsrådgivere og advokater som spesialiserer seg på å stoppe tilgangen til informasjon, sier Egenes, som mener det er en demokratisk utfordring.
Bærer med seg Butenschøn-saken
Før publisering av en gravesak har Egenes gått over med lupe, og veid hvert ordvalg, hver kilde og hver påstand. Hun omtales som verdens beste leser.
– Jeg er vel mest selvlært i å ha funnet en metode for å lande svære saker. Men det er interessant å se at for eksempel Uppdrag Granskning jobber mye på samme måten. Sikringsarbeidet kan være kjedelig, men noen må gjøre det, sier hun.
Debatt på Litteraturhuset om plagiatsaken, sommeren 2015. Her fra venstre: Debattleder Paul Torvik Nilsen, pressejurist Jon Wessel-Aas, DN-redaktør Gry Egenes og tidligere Journalisten-redaktør Helge Øgrim.Gard L. Michalsen
Men erkjennelsen av at noe glapp forbi både hennes og andre sjefers falkeblikk for tre år siden, sitter fortsatt i.
Plagiatskandalen med daværende DN-journalist Daniel Butenschøn rystet hele Medie-Norge.
– At det kunne skje hos oss er utrolig trist og litt uforståelig ut fra hvor mye vi jobber med metode. Den viktigste erfaringen, dessverre, er erkjennelsen av at en journalist kunne og ville lure oss, sier Egenes.
Hun erkjenner også at DNs rykte ble svekket og at saken kan brukes mot dem dersom de skulle gjøre feil. Flere nye rutiner er på plass, blant annet når det gjelder bruken av anonyme kilder.
– Det virket skjerpende, og startet en bred, konstruktiv diskusjon om hva som er god journalistisk standard, sier hun.
– Tar flere år å bli god
Egenes sies å ha vært helt avgjørende for å slå ring om gravejournalistikken i DN. Selv vil hun dele æren med sjefredaktørene.
– Både Kåre Valebrokk og Amund Djuve har vært veldig entusiastiske. Men når du setter av journalister i et halvt år på én sak, er det tindrende klart at du må levere bra. Nå i det siste har det vært lett å forsvare det, men jeg får fort angst når jeg føler vi leverer dårlig.
Egenes er opptatt av talentene, at de må oppdages og dyrkes frem.
– Mange journalister uten erfaring kan være med på en gravesak og gjøre en fantastisk jobb. Men å komme opp på SKUP-nivå og produsere gravesaker jevnt og trutt, er krevende. Det tar normalt 4-5 år i en bra redaksjon å bli såpass god.
– Å komme opp på et slikt metodisk nivå, hva handler det om?
– Kreativitet, systematikk og utholdenhet er det viktigste. SKUP-foredraget til Kristoffer Egeberg, da han vant prisen i 2015, ga meg gåsehud. Kreativiteten i metoden hans ble man i godt humør av å høre på.
- I SKUP-sammenheng i Norge i dag er det veldig mye fokus på store datasett. Det er superviktig, men vi må ikke glemme alle de andre metodene, minner Egenes om.
Gry Egenes har jobbet i Dagens Næringsliv siden 80-tallet. Nå leder hun hele featureavdelingen.Emma Tollersrud
Hun tenker særlig på Weinstein-saken, der reporterne i New York Times og New Yorker gikk inn på en arena som til da hadde vært strengt privat. For det vant de to Pulitzer-priser.
– Med kildearbeid og intervjuer som viktigste metode, lagde de bunnsolid journalistikk. Kevin-saken er et annet eksempel.
– Må få frem flere kvinner
Egenes er oppvokst i Holmestrand og på Nøtterøy, utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI og startet journalistkarrieren i nærradioen. Da hun begynte i DN i 1986, var hun en av få kvinnelige næringslivsjournalister i en fra før mannsdominert bransje.
«Få en av gutta dine til å ringe meg», fikk hun høre fra kilder, forteller hun.
Senere ble hun tilbudt lederjobb både i Akersgata og av Kåre Valebrokk i DN. Hun valgte avisen med det beste kvinneryktet.
– Når du er kvinne er det viktig å velge en god arbeidsgiver, som ikke bare rekrutterer menn som er like dem selv, men er åpen for mangfold.
Men kvinnelige gravejournalister er fortsatt mangelvare, innrømmer Egenes. Før årets SKUP hadde to av tre SKUP-priser gått til menn.
– Jeg må levere bedre for å få frem flere flinke kvinnelige journalister. Det er et stort rom for nye, «feminine» graveområder, se bare på metoo. Dessuten er gravejournalistikk svært barnevennlig, fordi du ikke går i turnus, men kan ha god tidskontroll.
– Misunnelig på journalistene
Derimot må gravejournalister tåle «masse mas, kjefting og tunge dager», har Egenes tidligere sagt.
– De sliter med en annen type angst enn andre journalister: Kommer vi i mål? Får vi det til? Å bruke hundre kilder i en sak, hvorav mange kvier seg for å snakke med deg, er mer krevende enn å bruke tre kilder. Det passer ikke for alle, sier Egenes.
Når motstanden blir vel stor, er hennes rolle som leder å realitetsorientere: hvor står vi, hva kan vi gjøre, hva handler saken om?
Iblant savner hun journalistrollen.
– Jeg lever et kontorliv, og det hender jeg er veldig misunnelig på dem som skal ut i felt. Under Breivik-rettssaken misunte jeg dem som fikk sitte i rettssalen og dekke det. Det var så vanskelig å forstå det som hadde skjedd.
Men igjen: Egenes har ikke dårlig tid.
– Når jeg en dag går av, skal jeg skrive noe selv, sier hun og ler
Gry Egenes har vært reportasjeleder eller redaktør for til sammen 18 saker som har fått SKUP-pris eller diplom:
2017 Skup-prisen - Boligbygg-saken. Knut Gjernes, Kjetil Sæter, Lars Kristian Solem, Fredrik Solstad
