I doktoravhandlingen skriver Leirset at han skal studere «de radikale og strenge åpenhetsreglene i norsk kommunepolitikk – hvor alle møter i politiske utvalg og formannskap er lovpålagt å være åpne».
Den tidligere journalisten forteller at han flere ganger har sittet i slike møter.
– Jeg har sittet med en følelse av at politikere er like opptatt av å snakke med meg som journalist som til sine medpolitikere. Da har jeg tenkt på om dette er den beste måten å ha en politisk diskusjon på, sier han til Medier24.
Leirset forteller at politikerne i de fleste møter har et ønske om å skaffe best mulige løsninger for lokalsamfunnet.
– Når journalister er til stede vil ikke politikerne være like åpne, kunne drodle fritt og tenke nye innovative, politiske tanker, sier han.
– Politikere må kunne diskutere fortrolig. Debatten blir punktert før den i det hele tatt er i gang, fortsetter Leirset.
– Innført uten grundig debatt
Han legger til at en konsekvens av åpne møter kan være at man flytter diskusjonen fra de tverrpolitiske møtene til partimøtene.
Leirset mener dette kan føre til at konflikten mellom partiene blir sterkere enn den hadde trengt å være.
– Hvem skal eventuelt bestemme hva som skal være åpent og hva som skal være lukket?
– Det finnes ingen klar fasit på det. Alle politiske systemer må ha en avveining mellom lukkethet og åpenhet, sier Leirset.
Han forteller at Norge har veid åpenhet tyngre enn andre land i Norden.
– Vi har en ganske ekstrem åpenhet som i mange land ville vært uhørt praksis, sier Leirset.
– Problemet er at det er dannet en situasjon hvor det blir sett på som udemokratisk hvis man ikke er for maksimal åpenhet, sier han, og legger til:
– Det kan ikke utelukkes at det er riktig, men dette er innført uten grundig debatt, avslutter han.
