Det er i et debattinnlegg på Aftenposten.no at First House-partner Hans-Christian Vadseth oppsummerer debatten rundt både @fruhjorth og «Doremus Schafer» med skarp kritikk av sin tidligere bransje.
Vadseth har lang erfaring fra pressen, og var blant annet nyhetsredaktør i VG, med på etableringen av E24 og har vært sjefredaktør i Fædrelandsvennen.
Nå oppsummerer han forrige ukes oppmerksomhet rundt Twitter-kontoen @fruhjorth og DN-journalist Mina Ghabel Lunde slik:
- Medienes egen omtale av saken viser to ting. Det ene er medienes og journalistenes nyhetsvridende selvopptatthet. Det andre er hvor vanskelige kår mediekritikk har i Norge.
LES OGSÅ:
Vadseth mener en lignende sak i andre bransjer aldri ville fått oppmerksomhet fra landets største nettaviser, NTB og NRK.
Han forstår at det ble en «snakkis innad i mediebransjen», all den tid det er mange som «både kjenner Ghabel Lunde og er blant dem som @fruhjorth ikke spesielt elegant har prøvd å kveste».
- Men hvor er begrunnelsen for at navlelo påtvinges oss andre?, spør Vadseth.
Og konkluderer:
- Jeg hører allerede alvorlige journalister som snakker om viktigheten av å hegne om medias troverdighet og tillit.
De bommer stygt hvis de mener Ghabel Lundes ubetydelige, anonyme og ikke spesielt gode blogg er en trussel mot medienes troverdighet.
«Norges viktigste mediekritiske røst»
Vadseth trekker debatten videre til å snakke om pressens manglende evne til selvkritikk, rette feil og evne til å diskutere egen posisjon og maktutøvelse. Og videre om «den ikke altfor aktive norske mediekritikken.»
Her trekker Vadseth fram den anonyme blogger og mediekritiske spaltist under navnet Doremus Schafer, som blant annet har fått Fritt Ord-støtte og fast spalte i fagbladet Journalisten, Manifest og Dagbladet:
- I motsetning til @fruhjorth er Doremus alltid saklig og poengtert når statistikkmisbruk og annet dårlig håndverk utfordres eller plukkes i stykker.
Derfor er han/hun for tiden kanskje Norges viktigste mediekritiske røst.
Doremus er blitt kjent for å skrive nysgjerrige, anonyme e-poster til journalister, noe Vadseth kommenterer syrlig slik:
- Tenke seg, noen som høflig ber om innsyn i journalistiske prosesser; En som ber vokterne vise den samme åpenhet om sitt arbeid og sine metoder som vokterne forventer fra alle andre i samfunnet.
