Preben Carlsen, konsernsjef i Trigger.Gorm Kallestad, Scanpix
Det var en gang et PR-byrå som ikke ville være PR-byrå. Så nå skal de skremme halve kongeriket til å bli reddet fra digitaliseringen
KOMMENTAR: Preben Carlsen har vært blant bransjens beste og viktigste stemmer de siste åra. Men nå virker det som at han har tatt for mye Møllers tran.
Trigger har vært landets kanskje mest spennende PR-byrå de seneste åra. Derfor har de blitt belønnet med stor oppmerksomhet for spennende kampanjer, mange nye kunder og økonomiske resultater.
Ikke minst har også Preben Carlsen vist seg som en interessant stemme, av et helt annet format enn det som ellers preger den norske kommunikasjonsbransjen. Med engasjement og kronikker langt utover de tema denne gjengen vanligvis er opptatt av.
Og han kunne sikkert hatt en lysende karriere som politiker, forfatter eller samfunnsdebattant.
Men nå er det en gang slik at han driver et PR-byrå.
Dessverre, kanskje? - all den tid Carlsen det siste halve året har snakket mest om at Trigger skal slutte å være nettopp det. Etter at han fra scena under KOMM-prisen i november varslet at de nå skal bli et utviklingsbyrå.
Hva det skulle bety, har mange lurt på. Nå får vi svaret:
Gjennom å fortelle norske bedrifter og offentlige virksomheter at de er sinker, tungnemme og ikke forstår framtidas digitale utfordringer, skal - eureka! - Trigger få betalt for å fortelle norske direktører hvordan de kan rigge seg for framtida.
Dette er åpenbart et godt marked.
For om PR-bransjen kan ta seg betalt, er det trolig ingenting mot de mange millionene miljøer som Boston Consulting Group har dratt inn fra for eksempel mediebransjen de siste 15 åra.
Det er mange paradokser i den norske debatten om innovasjon, digitalisering, disrupsjon og «framtidas arbeidsliv». En av dem er at de ivrigste til å arrangere konferanser om temaet, er mediehus som Aftenposten, Finansavisen og Dagens Næringsliv. De tre norske mediene som fortsatt henger lengst igjen i fortidas forretningsmodell.
Nå har sistnevnte avis meldt seg på Triggers kamp som samarbeidspartner på konferansen, for å fortelle norske bedrifter at de ikke kan noe som helst eller aner hva som møter dem.
For den journalistiske kvaliteten her var under pari for Dagens Næringslivs ellers ganske eminente klasse. Jeg håper statistikkbruken her har vært diskutert internt i redaksjonen.
Norstat har spurt 2009 ansatte og 400 toppledere om hvor godt rigget deres bedrift er for «den teknologiske revolusjonen».
Dagens Næringslivs forside fredag 25. mai.Faksimile
Hvilket av spørsmålene vi får presentert, som overskriften egentlig peker mot, er jeg usikker på.
Men her har DN tydeligvis valgt å inkludere de som er «delvis enig» i de fire av fem som visstnok ikke har noen strategi.
En nærmere kikk på hva undersøkelsen egentlig forteller oss, viser et litt annet bilde:
«Som leder er jeg oppdatert nok til å ta de riktige grepene for å møte den teknologiske revolusjonen»
• Her er over halvparten enig: 20 prosent svarer enig/helt enig, og 33 prosent delvis enig. 14 prosent er delvis uenig, og bare 7 prosent er uenig/helt uenig.
«Virksomheten jeg leder har den riktige kompetansen til å møte den teknologiske revolusjonen vi står overfor»
Her er også flere enig enn de som ikke er enig. 42 prosent er enig/helt enig (18) eller delvis enig (24). 35 prosent er delvis uenig (20) eller uenig/helt uenig (15).
«Jeg har konkrete planer for hvordan mine ansatte skal oppdateres faglig, så de er godt posisjonert i møte med digitaliseringen»
Hele 74 prosent svarer det som vi må tolke som et mer eller mindre ja på dette spørsmålet: 20 prosent sier i stor grad, 42 prosent velger i noen grad og 12 prosent sier i liten grad. Bare 6 prosent svarer ikke i det hele tatt.
«Lies, damned lies, and statistics» lyder et kjent ordtak. Og uten å si at DN her lyver, så er det i hvert fall ingen tvil om at denne statistikken kunne bli brukt til mye.
For å illustrere poenget - her kunne vi også ha valgt vinklingen:
«Norske ledere mener de er godt forberedt på digitalisering og ny kompetanse. Bare 6 prosent har ikke konkrete planer»
Når det er sagt, så har Trigger, DN og et par hundre norske foredragsholdere og profeter selvsagt helt rett i at det kommer noen tøffe og utfordrende tider for norsk næringsliv.
Men digitalisering og automatisering er jo ikke nytt. Hvis Donald Trump skulle straffe dem som stjelte amerikanske arbeidsplasser, måtte han bygd en mur rundt «robotene» og selskapene som bygger stadig mer avanserte fabrikker. Industriarbeidsplasser verden over har forduftet.
I mange bransjer har digitaliseringen snudd opp ned på forretningsmodellene, og vi har trolig mye mer i vente.
Hvor mye som møter oss av kunstig intelligens, ytterligere global konkurranse og robotisering, det er fortsatt for tidlig å si.
Men det kan være fristende å si som mange andre har sagt før:
Vi bør ikke overvurdere den kortsiktige effekten.
Men det er selvsagt verre å undervurdere den langsiktige endringen.
Her blir det helt sikkert et godt marked for konsulentselskaper og profeter, som med en kombinasjon av skremsler og strategier skal tjene penger på å gi gode råd.
Det er nettopp det markedet Trigger nå later til å sikte seg mot, og det er selvsagt ikke forbudt.
Men når man framstår som en krysning av Jesus, Gud og Den hellige ånd, i ledetog med en digitaliseringsdemon, da virker det som Preben Carlsen & co har tatt litt for mye Møllers tran.
Dessuten er jeg usikker på om den beste måten å skaffe kunder på er å skremme dem ved å fortelle at alt går til helvete.
For så å legge til at de er både inkompetente, treige og naive.
Utfra DNs omtale kan det virke som at dette er budskapet på neste ukes konferanse «Status Norge». Det blir sikkert interessant.
Men denne happeningen fra PR-byrået Trigger bør også behandles som akkurat hva det er:
Et PR-stunt.
En liten fotnote til slutt:
Digitalisering er et ord som rommer så mangt.
På den ene siden er det spøkelser, buzzord og frykt for hva som kan ramme oss når vi blir utkonkurrert av roboter, selvkjørende biler, Alibaba og Amazon.
Men den viktigste digitaliseringen er den forbedringen og effektiviseringen vi hele tida gjennomfører i egen virksomhet.
Som en del av den digitale andedammen innenfor ring 3, lytter jeg stadig til dem som bryr seg mest om det første - men ikke er så god til det sistnevnte.
Og har en enkel lakmustest for å måle hvor digitalisert selskapets drift egentlig er. Som for eksempel om man kan motta elektronisk faktura - en standard norske bedrifter har hatt tilgang til i flere år. Og som kan spare norske bedrifter for milliarder av kroner.
Men som en rekke norske mediebyråer, kommunikasjonselskaper og andre «digitale selskaper» fortsatt ikke har tatt i bruk.
Og et kjapt søk viser at PR-byrået Trigger er blant de digitale selskapene som ikke en gang kan motta elektronisk faktura.
For å si det slik:
Hvis du fortsatt lever i en verden hvor en regning må komme i A4-format - da bør man kanskje koble strøm til sitt eget rede, før man skal rydde opp i andres reir.
Ved hjelp av avansert trendanalyse er det fullt mulig å skaffe seg at kvalifisert bilde av hvordan fremtiden ser ut, og hvilken posisjon din virksomhet er i stand til å ta og forsvare over tid. Konferansen Status Norge tar for seg faglige perspektiver om hvordan norsk nærings- og samfunnsliv bør gå frem for å posisjonere seg for fremtiden. Meld deg på her: https://tinyurl.com/kenuvy8
Å drive innovasjon og finne nye forretningsmodeller er viktig for enhver stor bedrift som vil lykkes i fremtiden. Men hvorfor er det så vanskelig, og hva skal til for å lykkes? På Status Norge 31. mai deler Karianne Melleby sine erfaringer. Vi gleder oss! Meld deg på her: https://tinyurl.com/kenuvy8
Den største utfordringen vi har som samfunn er å lykkes med omstillingen av norsk offentlig sektor, fordi velferdsstaten vår blir utfordret av de store plattformaktørene. Det mener Frode Eilertsen, som kommer på Status Norge 31. mai for å snakke om hva det er norsk nærings- og samfunnsliv står overfor i årene fremover. Meld deg på her: https://tinyurl.com/kenuvy8
