Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg leste om Knut Arild Hareides innblanding i redaktørstriden i Vårt Land

For meg er det en gåte hvordan Knut Arild Hareide kan unngå å se hvor uryddig han opptrer, skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisa Dagen.

Publisert 16.03.2018 - 17:03

Denne artikkelen er over to år gammel.

VEBJØRN SELBEKK, sjefredaktør i Dagen. Kommentaren ble først publisert i Dagen og er gjengitt etter avtale.

Det er redaktørstrid hos Vårt Land. Den vil vi egentlig være forsiktige med å kommentere eller ta stilling i.

Vår aviskollega i Oslo har i utgangspunktet vår sympati i denne vanskelige situasjonen.

For som kjent er det heller ikke i Dagen-historien akkurat mangel på den typen oppgjør og interne konflikter. Vår avis er faktisk beryktet for sine redaktørstrider.

Men det er et moment i tilknytning til dette dramaet som det faktisk er helt umulig å forbigå i stillhet. Rett og slett fordi det som har skjedd, representerer noe helt nytt, ja nesten sensasjonelt, i forholdet mellom politikere og presse.

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg torsdag ettermiddag leste i Dagens Næringsliv om KrF-leder Knut Arild Hareides innblanding i redaktørstriden i Vårt Land. Hareide hadde selv kontaktet DN-redaksjonen for å uttrykke sin støtte til redaktør Åshild Mathisen i konflikten mellom henne og konsern- og styrelederen.

Vi står altså overfor noe så sjeldent som en ledende politiker som på eget initiativ tar offentlig stilling i og prøver å påvirke et internt oppgjør i et norsk mediehus. Og vi må spørre oss om noe slikt i det hele tatt har skjedd før.

Redaktørforeningens Arne Jensen kommer i intervju med Dagen ikke på noe lignende tilfelle. Det gjør ikke jeg heller. I hvert fall ikke i de fire tiårene som har gått siden norsk presse frigjorde seg fra troskapen til de enkelte politiske partiene.

I partipressens dager skjedde nok slike ting. Da var partilederne ivrige etter å få sine egne folk inn i redaktørstolene. Og de brukte den politiske påvirkningskraften sin for å fikse den biffen.

Men nå er partipressens tid over, Knut Arild Hareide. Det er svært uryddig av en partileder å kaste seg inn i en mediehus-konflikt. Og i dette tilfellet altså på vegne av en tidligere nær medarbeider. Åshild Mathisen var som kjent Hareides politiske rådgiver i hans tid som statsråd i Bondevik-regjeringen.

Vi må få stille Knut Aril Hareide noen grunnleggende spørsmål om han virkelig har tenkt gjennom hvilke konsekvenser hans involvering kan ha både for Vårt Lands redaktør og på de andre lederne i konsernet.

Har han vurdert godt nok hvordan en slik støtte fra en toppolitiker i en intern konflikt påvirker Åshild Mathisen?

Skulle hun overleve den interne dragkampen, står hun nå i fare for å bli oppfattet som redaktøren som ble reddet av KrF-lederen. Det er mildt sagt ikke heldig.

Og så kan man spørre seg hvilke underforståtte signaler hans innblanding står i fare for å sende ut når det gjelder pressestøtten.

Hvilke tanker gjør man seg i konsernledelsen i Mentor Medier, konsernet som alene mottar omkring en tredjedel av den samlede pressestøtten i Norge, om konsekvensene av å trosse KrF-ledelsens vilje?

Hva skjer hvis de sier opp Hareides foretrukne kandidat på Vårt Lands redaktørkrakk?

De vet jo hvor sentral KrF har vært de siste årene når det gjelder å sikre denne helt vitale finansieringen for mediehuset.

Jeg har selvfølgelig tillit til at styret i morselskapet Mentor Medier tar sine personalmessige avgjørelser på en profesjonell og uavhengig måte. Poenget er imidlertid at man skal slippe å stille slike spørsmål i det hele tatt.

For bevilgende politikere skal holde seg langt unna interne forhold i norske mediebedrifter. Det er helt grunnleggende og det klarer da også alle andre enn Hareide veldig godt.

Knut Arild Hareide er en erfaren og saklig politiker og har dessuten selv mediebakgrunn fra Schibsted-konsernet.

Han burde derfor ha bedre forutsetninger enn de fleste for å forstå hvor viktig det er at politikere holder seg unna ansettelser og avsettelser i frie, uavhengige medier.

For meg er det derfor en gåte hvordan Hareide selv kan unngå å se hvor uryddig hans Vårt Land-involvering fremstår.