Ytringsfrihet, eller frimodige ytringer, som Grunnloven kalte det, er ikke enkelt. Redaktøren i Dagen opplevde selv hvor vanskelig den såkalte karikaturstriden ble for mer enn ti år siden.
Medier24 og Kristelig Pressekontor melder at Vebjørn Selbekk har fått nok av «parasittene» som lager fake news. Nå vil han ta rettslige skritt. Redaktøren har neppe fått med seg at offeret er en satirisk avis. Dermed framstår vi kristne nok en gang som nokså humørløse.
Lenge før Henrik Wergeland publiserte sine satiriske tekster, samtidig som han kjempet for frihet til å feire grunnlovsdagen for to hundre år siden, har media måttet finne seg i tidvis mindre enn respektfull behandling. Det er egentlig greit så lenge det sparkes nedenfra og opp og en middels intelligent leser kan skjønne hva som er satire. Ikke fullt så greit hvis presidenter eller redaktører sparker ovenfra og selv formidler fake news.
Nå tenner Vebjørn Selbekk, redaktør for den kristne dagsavisa Dagen og medlem i Kringkastingsrådet, NRKs nokså betydningsløse sandpåstrøingsorgan, på alle plugger. Han har fått nok av fake news. Han vil ta den satiriske avisa Dagmagasinet til retten.
Falske nyheter eller satire?
Fake news eller dårlig spøk?
Dagmagasinets store feil er nok til dels navnet på avisa. Selbekks avis het tidligere Dagen Magazinet, så han mener han har et varemerke.
Dels har også mange nordmenn faktisk gått fem på av nyheten og delt den i sosiale medier. Det gjør den altså til fake news.
Selbekk har bare ett problem. Som pressefolk flest vet, må han lese avisa til siste side. Kolofonen er avisas ansvarsfraskrivelse. Det er dét argumentet enhver redaktør gjerne bruker når han må møte i Pressens Faglig Utvalg.
Her trengte Selbekk imidlertid ikke lese lenger enn til bunnen av saken. Advarselen i kolofonen er tydelig. Avisa lager «fake news»–i hermetegn–men den er tydelig på at det gjøres i humorens navn. Så kan man spørre seg om det egentlig er så morsomt, men leseren er i alle fall advart.
Dagen-redaktørens sak kommer dessuten med en dårlig bismak. I anledning nasjonaldagen og samtidig med raseriutbruddet, publiserer nemlig avisa til Selbekk en sak som hevder at 17. mai-feiringen skal gjøres «nasjonsnøytral».
Jeg har ingen problemer med å skjønne at denne saken er ment som humor fra dagens side, selv om jeg ikke synes saken er spesielt morsom. Dét jeg lurer på, er om Dagens mange eldre lesere oppfatter dette som humor. Eller vil de tro at islamifiseringen av Norge nå virkelig har gått så langt?
Hva skal vi tåle av ytringsfriheten
Sa jeg islamifisering? Ja, jeg gjorde visst det. Ved siden av å være Israels fremste talerør i Norge, er nettopp Dagen en skarp kritiker av islam og muslimer. Ikke så rart, kan man tenke, etter truslene Selbekk har levd med siden karikaturstriden.
Wikipedia definerer at «ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.»Myndighetene omfatter domstolene.
Rammene for ytringsfrihet er ganske store, altså. Det er ikke nok å stemple dårlig humor som fake news. Anklageren trenger antagelig ganske mye mer substans enn det.
Det triste?
Jeg hører selv til den lille klikken av antatt humørløse kristne. Ikke fordi jeg er humørløs, men fordi jeg er «guilty by association».
Jeg må ta konsekvensen av dette. Når jeg framover publiserer vitser på bloggen min—dårlige som mindre dårlige—skal jeg alltid henge på en varedeklarasjon. Hver eneste gang. Det skal stå HUMOR med store bokstaver i innledningen til innlegget.
Så er dere advart.
Her finnes det nemlig en kristen med masse dårlig humor. En kristen som prøver å gjøre mot andre hva han vil at andre skal gjøre mot seg.
