I helga vant Vegard Venli, sammen med Dagbladet-kollegene Ola Strømman og Eiliv Frich Flydal, «Data-SKUP» for sine saker om søppelkrisen i hovedstaden.
Gjennom omfattende innsynsarbeid og dataanalyse avdekket avisa ikke bare trøbbel med hentingen, men også hvordan selskapet drev - med flere tusen brudd og avvik fra arbeidsmiljøloven.
Det overrasker meg ikke at Venli vant prisen.
Journalisten har jobbet systematisk med datastøttet journalistikk, utviklet intrikate metoder og drevet nybrottsarbeid i faget i årevis.
Det har resultert i at han jevnt over har sanket det som finnes av prestisjefylte priser de siste årene. Og de fleste bør bite seg merke i juryens begrunnelser - på hvorfor Venli sanker disse prisene.
Som da han fikk Den store journalistprisen i 2016, for å ha åpnet skatteetatens aksjonærregister, og juryleder Harald Stanghelle uttalte:
Og da Venli fikk Fagpressens gravepris i 2016, uttalte juryen:
For Vegard Venli er ein døropna av sjeldant kaliber. Arbeidet hans med å opna aksjonærregisteret er vorte karakterisert som både eit journalistisk kunststykke av eit arbeid og den største nyvinninga innan økonomisk journalistikk på lang, lang tid».
Eller da trioen tok Data-SKUP i helga, så uttalte den danske jurylederen:
Ett arbeid fra én enkeltperson i Fagpressen går utenpå alt annet som er levert inn til graveprisen i år. Dette arbeidet overgår det andre i kraft av sin samfunnsmessige betydning – men også i den formidable utholdenhet, det enorme arbeid som er nedlagt, og den avanserte, kvalifiserte tilnærmingen. Juryen vil trekke frem enda et moment som gjør dette arbeidet en pris verdig: Betydningen for andre journalister. Prisvinnerens arbeid har ikke bare gitt prisvinneren en rekke gode saker, men også ført til mye viktig journalistikk fra andre journalisters hånd i andre medier.
Eller da han fikk Flavius-prisen for 2015:
(..) affaldskrisen har benyttet metoderne i realtid, og på den måde virker som en inspiration for at benytte datajournalistik i daglig journalistik som metode til at trænge dybere ned i en sag.
Vi er mange som kjenner Vegard Venli - og som vet at han er nerdete opptatt av data, sammenstilling av databaser, intrikate graveteknikker og innsyn.
Prisvinneren deler av sin kunnskap ikke bare når det gjelder bruken av aksjonærregisteret, men også i andre saker, gjennom klagehjelp, foredrag og rådgivning. Hans engasjement for innsyn inspirerer både innad i mediebransjen og ellers i samfunn
Og etter å ha opparbeidet seg en ekspertise på offentlighet, innsyn og datastøttet journalistikk, skulle man trodd at han ville holde kunnskapen for seg selv.
Den gang ei.
Til tross for sin relativt unge alder, har han holdt over 150 foredrag landet rundt - og er et fast innslag på flere av de regionale journalistkonferansene. Dette gjør han i tillegg til å sitte i Pressens offentlighetsutvalg.
Hans utrettelige åpenhetsoppdrag har gjort journalistikken bedre, staten åpnere og faget vårt mer profesjonelt.
Venli representerer noe veldig fint med journalistikken i Norge, der man deler erfaringer, metoder og verktøy - for å skape enda bedre journalistikk. Dette nyter alle godt av.
Journalister som Vegard Venli må hylles for den jobben de gjør på vegne av journalistikken.
Det har de fortjent.
