– Å være redaktør i Snåsningen er nok fortsatt det tøffeste jeg har gjort, ikke fordi det var så vanskelig, men fordi arbeidsmengden var utrolig stor.
Torun Støbakk (25) var bare 14 år da hun startet å skrive for Trønder-Avisas ungdomssider, Filter. Senere jobbet hun som vikar på nyhetsavdelingen i samme avis.
Bytta hele staben
Da hun var 19 år ble hun sjefredaktør i lokalavisen Snåsningen, en stilling hun ble oppfordret til å søke på.
Da Støbakk tok over avisen, ble hele staben erstattet med nye medarbeidere.
Bare kort tid etter hun startet i jobben, gikk de tidligere ansatte i gang med å drive en nystartet gratisavis som konkurrerte om annonsekronene i det samme dekningsområdet.
Samtidig skulle Støbakk ansette ny journalist og gi ut avis en gang i uka.
– Det var det mest krevende jeg har opplevd i yrkeslivet så langt. Jeg tror ikke det er mulig å se for seg hvor sårbart det kan være i en såpass liten lokalavis som Snåsningen. Det var ekstremt mange lange kvelder og helger med arbeid, men verdt det når vi så at det gikk så bra. Jeg tror det er en verdifull erfaring.
Hun jobbet både på dagtid, kveldstid og i helger i to år. Et ganske annerledes liv enn de fleste andre 19-åringers.
– Det var annerledes, men det var det jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg startet veldig tidlig å skrive, og var så engasjert i det, men har hatt min andel ungdomstid, fest og reising innimellom jobbingen.
Hardt arbeid, og litt flaks
Støbakk tror at redaktørjobben kom hennes vei i så tidlig alder fordi hun har stått på.
– De som gjorde ansettelsen visste at jeg er hardtarbeidende, og gjør en ordentlig jobb. Samtidig er det nok litt tilfeldigheter også.
Støbakk har ingen utdannelse å lene seg på, noe hun innimellom savner. Hun har begynt å studere statsvitenskap to ganger, men har sluttet begge gangene som følge av at det har kommet jobbmuligheter hennes vei.
– Innimellom savner jeg å ikke ha noen utdannelse, men det hemmer meg nok ikke veldig mye i hverdagen, sier hun og fortsetter:
– Jeg skulle ønske at jeg hadde funnet noe jeg har jeg lyst til å studere. Det hadde jo vært artig å ha faglig ballast på ett eller annet område. Det å ha fagkunnskap hadde vært fint, egentlig. Det kan jo hende det skjer en dag.
Flyttet fra Snåsa til Oslo
Etter to år som redaktør i Snåsningen pakket hun sakene og flyttet til Oslo. Etterhvert ble hun nyhetsjournalist i Dagbladet. Det fristet å jobbe med et annet sakstilfang enn det som er mulig i en lokalavis.
– Jeg hadde prøvd å jobbe både lokalt og regionalt, så å begynne å jobbe i en riksavis var naturlig.
Som redaktør i Snåsningen skrev hun like mye som en journalist, men overgangen til å jobbe som journalist i en riksavis var likevel stor.
– Det er noe helt annet å jobbe med kjempelokale nyheter til å jobbe i Dagbladet der man har mulighet til å jobbe med andre og større saker, i en avis med større redaksjonelle muskler.
I tillegg til å jobbe med andre type saker enn hun tidligere hadde gjort opplevde Støbakk at det var en stor overgang å være lenger unna leserne.
– Når man jobber i lokalavis ser man med en gang at det man har skrevet betyr noe for folk. Det definerer hva folk snakker om på nærbutikken. Alle har lest det, og alle snakker om det, sier hun og fortsetter:
– Når man jobber i en riksavis kommer man lenger unna de som har lest det og de det betyr noe for. Det er jo helt naturlig, men det var veldig annerledes for meg.
Har fått fast jobb
Støbakk er for tiden i mammapermisjon med datteren Runa på åtte måneder. Før hun gikk ut i mammapermisjon jobbet hun som nyhetsjournalist i vikariat. I løpet av mammapermisjonen har hun fått fast jobb i Dagbladets pluss-avdeling.
– Det blir kjempespennende! Jeg jobbet som politisk journalist det siste året før permisjonen, så det blir en annen type jobbing. Jeg gleder meg veldig, og er spent på å bli kjent med de andre på pluss-avdelingen.
Støbakk begynner i den nye stillingen i pluss-avdelingen i Dagbladet på nyåret.
– Jeg tror ikke jeg har hatt så lenge sammenhengende jobbfri siden jeg var i femtenårsalderen, og det blir nok godt å komme tilbake igjen på jobb etter jul.
Ingen ambisjon om å bli leder igjen
Støbakks mål ved å være journalist er å gjøre en forskjell.
– Jeg har lyst til å kjenne på at jeg har klart å gjøre en forskjell med det jeg gjør. Forhåpentligvis sitter jeg der om ti år og har laget viktig journalistikk som har endret noe til det bedre, sier hun og fortsetter:
– Jeg tror ikke jeg er leder om ti år, det har jeg ingen ambisjon om. Jeg vil være journalist.
Hun ser ikke bort fra at hun i fremtiden går tilbake til å jobbe mer lokalt.
– Kanskje ikke lokalt-lokalt, men jeg ser ikke bort fra at jeg kan jobbe i en avis på regionnivå igjen.
